Jørgen Røraas
Basesjefpilot i Norsk Luftambulanse

– Stiftelsen Norsk Luftambulanse er meget viktig for luftambulansetjenesten. I Norge har vi en offentlig finansiert luftambulansetjeneste, men stiftelsen har hevet kvaliteten på tjenesten i lang tid. Det har bidratt til at vi er kommet i en posisjon der vi er i forkant av utviklingen. Ny teknologi gjør det mer sannsynlig at helikopteret når frem til pasienten i 2021 enn for bare få år siden. Det kommer pasienten til gode. Stiftelsen er en betydelig aktør på veldig mange områder av tjenesten.

Hva betyr stiftelsens bidrag for deg i jobben din?

– Det er motiverende for meg å jobbe i en tjeneste som kontinuerlig ser etter forbedringer og som utvikler seg. Det er en kompleks tjeneste vi driver, og nytten for pasienten er ikke bare avhengig av det nyeste utstyret, men hele den akuttmedisinske kjeden.

I fjor fikk stiftelsen et eget utviklingshelikopter. Det tror jeg vil bidra til at det blir lettere å gjennomføre nye prosjekter. Stiftelsen har også noe de kaller SmartLab. Der samler de gode ideer fra hele organisasjonen, alt for å forbedre luftambulansetjenesten. Jeg føler jeg kan være med og utgjøre en forskjell når jeg ser at det er kort avstand fra en idé og til en forbedring som kommer pasienten til gode. Værkameraer, GPS-innflyginger og varmesøkende kikkerter er eksempler på prosjekter som de siste årene har drevet tjenesten fremover.

Stiftelsen arrangerer også Camp Torpomoen, en årlig treningsuke for leger, piloter og redningsmenn. Det er en arena der vi kan trene sammen og dra nytte av hverandres kunnskap, noe som gjør at jeg kan gjøre en bedre jobb. Det setter jeg pris på.

Hvorfor er stiftelsens arbeid viktig for luftambulansetjenesten?

–  Det er ikke alt det offentlige finansierte helsevesenet verken kan eller bør finansiere. Det å ha en organisasjon som hele tiden jobber for å forbedre tjenesten, er veldig bra for pasienten. Det ville vært et tap for hele luftambulansetjenesten dersom stiftelsen ikke finansierte forskning, utvikling og gode prosjekter. Jeg tror ikke vi ville klare å ligge i forkant som i dag, og jeg tror vi over tid ville fått en dårligere tjeneste. Da vil pasienten bli taperen.

Erik Normann
Pilot og fagsjef for flyoperativ utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

– Det jeg virkelig brenner for handler om å forbedre luftambulansetjenesten og utvikle den, slik at vi kan levere et stadig bedre tilbud til pasientene. Med flyoperative øyne handler det om å hele tiden forbedre sikkerheten i en risikoutsatt tjeneste og å forbedre tilgjengeligheten for pasientene. Det nytter ikke å ha verdens beste medisinske innhold i tjenesten hvis vi ikke når frem til pasienten.

Hvilken betydning har stiftelsen i utviklingen av luftambulansetjenesten?

– Stiftelsen er sentral i å finansiere muligheter for utvikling. Men det handler også om innovasjonskulturen, og den er minst like viktig. Stiftelsen lar oss jobbe med nye prosjekter. Tanken er at luftambulansetjenesten alltid kan bli bedre og at man skal være litt uredd i den prosessen. Vi jobber mot en visjon om en luftambulansetjeneste som er helt uavhengig av været. Hver gang vi tar et skritt i den retningen, blir tjenesten bedre for pasienten.

For 20 år siden hadde vi manuelle helikoptre og ingen elektroniske kart. En god del av den positive utviklingen skylades det gode, offentlige helsevesenet, at helikopterparken er forbedret og at tjenesten er blitt profesjonalisert. Med bidrag fra stiftelsen har man kunnet jobbe videre med forbedring. Værkameraene er et eksempel på det. Et annet er infrastruktur for å kunne nå rundt i Norge uten at det er forhold for visuell flyving. Det er helt unikt. Nå har vi virkelig fått fart på utviklingslokomotivet.

Hva betyr stiftelsens bidrag for deg i jobben din?

– Jeg ser daglig at utviklingen har effekt i hverdagen vår. Jeg har halv jobb i stiftelsen og halv jobb som pilot i luftambulansetjenesten, og får derfor se tjenesten fra begge sider. Hvis vi skal kunne utvikle tjenesten videre både flyoperativt, medisinsk og redningsteknisk, må vi stadig teste ut nye ting. Statens legehelikoptre er fullt opptatt, men nå har stiftelsen fått et eget utviklingshelikopter.

Hvorfor er stiftelsens arbeid viktig for luftambulansetjenesten?

– Uten bidragene vil vi få en mye tregere utviklingstakt, som betyr at vi er mindre tilgjengelig for pasienten. Det er helt kritisk. Det er ingen andre som ville tatt over. Dersom stiftelsen ble borte som aktør, ville vi heller ikke hatt anledning til å være en del av det internasjonale kontaktnettet vi har bygget opp over veldig mange år. Det ville vært en tragedie, rett og slett.

Mona Guterud
Stipendiat og fagutvikler i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ambulansearbeider ved Oslo Universitetssykehus

 – Jeg er veldig opptatt av at akuttmedisin ikke bare handler om det som foregår i lufta, men at det er en medisinsk kjede som redder liv. Du er ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det å kunne se hele kjeden har vært helt unikt med tanke på å styrke akuttmedisinen. Det er det som til syvende og sist gagner pasientene.

Hva betyr bidraget fra stiftelsen for utviklingen av akuttmedisin?

– Stiftelsen kan ha et overordnet perspektiv. Den er en brobygger som inviterer til samarbeid. Innsamlede midler gir økonomiske og faglige ressurser, som betyr at stiftelsen kan være en viktig støttefunksjon og en pådriver for nye prosjekter.

Et eksempel er at 18 helseforetak i Norge nå har et samarbeid om å gjøre samme type pasientundersøkelse, uavhengig hvor i landet du møter ambulansetjenesten. Uten stiftelsen hadde ikke det gått.

Vi er også avhengige av å ha et nært samarbeid med helseforetakene. For å forske trenger vi i stiftelsen tilgang på pasientene, mens helseforetakene er avhengig av ekstra midler, og noen som legger til rette for og muliggjør store prosjekter. Nå forsker jeg på bruken av en mobilapp i arbeid med hjerneslag. Det er ingen helseforetak alene som kunne utarbeidet en app, det har krevd så mye ressurser.

Hvorfor er det viktig å forske på behandling utenfor sykehus?

– Det er forsket mer på behandling inne på sykehus enn utenfor. Det har vært en tradisjon for å ta kunnskapen fra sykehusene ut, uten at det faktisk er testet. Vi har etter hvert tettet noen kunnskapshull, men det er veldig viktig å få mer kunnskap om det som skjer utenfor sykehus. På den måten sikrer vi at pasientene får et likt tilbud i hele landet.

Hvorfor er stiftelsens forskning viktig? 

– Uten stiftelsen ville det blitt færre forskningsprosjekter, som tettet færre kunnskapshull. Mange helsearbeidere ville fortsatt ha jobbet erfaringsbasert, og ikke kunnskapsbasert. Man ville derfor ikke visst om det er den riktige måten å gjøre ting på. Det er også utrolig viktig med medisinsk forskning i Norge. Vi kan ikke bare overføre kunnskap fra andre land og bruke den her, fordi Norge er unikt, både med tanke på hvordan helsevesenet er organisert og med våre geografiske forhold.