Stiftelsen Norsk luftambulanse

Nå trener nødetatene sammen på Teams

Pandemien satte en stopper for mye av samtreningen mellom nødetatene i Norge. Nå har treningen startet opp igjen i digitalt, noe som viser seg å gi uventede gevinster. De digitale ferdighetene kommer til nytte også ute på reelle hendelser.

Tekst: Rolf Magnus W. Sæther

Ved store hendelser som alvorlige trafikkulykker, branner, naturkatastrofer eller væpnede trusler er det svært viktig at politi-, brann- og helsetjenestene samarbeider godt.

– Minuttene fra operasjonssentralene varsles til innsatsleders kommandoplass (ILKO) er organisert på skadestedet, er svært dyrebare for pasientene, sier fagutvikler Mattis Hamborg i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Siden 1998 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse arrangert såkalte TAS-kurs (Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid) for redningspersonell i Norge.

Hovedmålet er å skape bedre samvirke på skadestedet, og dermed spare livsviktig tid for pasientene.

Da covid-19-pandemien kom til landet, utløste det strenge smitteverntiltak. Dermed sluttet nødetatene å møtes fysisk for å trene sammen ute i distriktene.

– Men de reelle hendelsene stoppet ikke opp under koronaen. Derfor så vi et behov for å finne en annen arena for samtrening mellom nødetatene og kommunehelsetjenestene, hvor fysisk møte ikke var nødvendig, sier Hamborg, som til daglig er innsatsleder Sør-Øst politidistrikt.

Mattis Hamborg jobber som fagutvikler i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og er innsatsleder i Sør-Øst politidistrikt. (foto: privat)

Møtes digitalt

Dermed startet jobben med å digitalisere TAS-kursene.

Det nye konseptet DigiTAS ble et fire timers kurs på plattformen Teams, der lokale innsatsledere og innsatspersonell trener på scenarioer, krydret med animasjoner og videoer som erstatning for fysiske øvelser.

De første kursene ble gjort i Trøndelag, Møre og Romsdal og Finnmark politidistrikt, og i samarbeid med Hovedredningssentralen og Politihøgskolen.

– Selv om enkelte i starten var skeptiske til å ta i bruk de digitale verktøyene, har responsen så langt vært svært positiv. Det viser seg at når skadestedsledelsen lærer seg å jobbe digitalt under en pågående hendelse, har det mange fordeler, sier Hamborg.

På nett mens det brenner

Mye av informasjonen som legges til grunn for innsatsledernes beslutninger, ligger allerede tilgjengelig digitalt. Gjennom kurset får de utviklet sine digitale ferdigheter, som de får bruk for når det virkelig haster.

– Dersom vi rykker ut til en storbrann, trenger vi å vite hva som er inne bygningen, hvor mange som bor der, potensiale for spredning og sikkerhetssoner. Noe av denne infoen ligger bare digitalt hos kommune eller gårdeier, og kan supplere den informasjonen systemene til nødetatene besitter. Kanskje kan man også innhente bilder fra droner og overvåkningssystemer i sanntid, og benytte dette som beslutningsstøtte, sier Hamborg.

De fleste utrykningskjøretøy er kraftpakker på dataoverføring. De har iPad, PC og telefoner og en svært stabil nettilkobling, som er uunnværlig når innsatsleders kommandoplass digitaliseres.

– Man får en kjempegevinst av å jobbe digitalt ute på hendelser. Det gjelder bare å vite hvordan, sier Hamborg.

Informasjon som ligger på nett, kan brukes av nødetatene under pågående hendelser.

Kommet for å bli

Selv om pandemien går over, vil den digitale varianten av TAS-kursene leve videre. Fordelene viste seg å være større enn ulempene.

– Det er kostnadseffektivt og lett å samle folk fra hele landet. Vi kan sitte på Østlandet og trene kommunikasjonsøvelser med nødetatene i nord uten tekniske begrensninger. Ulempen er at man mister noe av det sosiale og uformelle som man hadde før, sier han.

Målet er at det digitale kurset skal legge grunnlaget for praktiske øvelser og trening i virkeligheten lokalt.

– Jeg er imponert av hvordan nødetatene har tatt imot det digitale konseptet. Fra å sitte med notatblokk og en PC, til virkelig å kunne samhandle og lage gode diskusjoner og samhandle i digitale grupper. Du trener effektivt digitalt, og får solid effekt i den praktiske treningen etterpå, sier Mattis Hamborg i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.