Verdens Helseorganisasjon har som kjent nå kategorisert koronaviruset som en pandemi. Mange sykehus har gått ut og søkt etter ekstra personell i forbindelse med koronautbruddet.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har nå bestemt at alle våre forskere som er helsefaglige medarbeidere skal frigis til klinisk arbeid, dersom sykehuset eller helseinstitusjonen de jobber ved ønsker dette. Fagsjefene våre er allerede i gang med klinisk arbeid på sykehusene.
– Viktig å bidra inn i dugnaden for helse-Norge
– Vi må alle bidra der vi kan. Mange av oss som jobber i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er nettopp helsearbeidere. Det betyr at flere av oss har en mulighet for å være med på å avlaste helsevesenet gjennom pandemien. Å gi et bidrag inn i denne store dugnaden for å holde kapasiteten i helse-Norge oppe, er i tråd med våre lange tradisjoner for å snu oss raskt og sette pasientene foran alt annet. Nå er dette nødvendig, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Det betyr at det kliniske arbeidet vil gå foran andre oppgaver i Stiftelsen Norsk Luftambulanse i tiden som kommer. Dette gjelder fram til korona-situasjonen normaliseres.
Forsker og ambulansearbeider
Stiftelsen har rundt 25 forskerstipendiater og 8 fagsjefer og seniorforskere som ved siden av forskningsarbeidet jobber på sykehus, i ambulansetjenesten eller i den kommunale helsetjenesten.
I jobb for stiftelsen forsker de blant annet på hjerneslag, hjerteinfarkt, hypotermi, hjertestans, immunforsvaret etter traumeskader, intensivtransporter og nyfødttransporter.
Saken fortsetter under bildet.
– Det er dette jeg kan; å trå til i en ambulansehverdag. Det er en selvfølge å bidra for kolleger og arbeidsplassen når det er behov, sier Mona Guterud. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
En av de som nå skal jobbe mer ute i helsevesenet, er stipendiat Mona Guterud. Hun forsker på om vi kan avdekke hjerneslag allerede i ambulansen ved hjelp av en app, slik at pasientene kan komme raskere til riktig behandling. Ved siden av 50 prosent stipendiatstilling har hun halv stilling som ambulansearbeider ved Oslo universitetssykehus.
– Jeg tar nå ekstravakter, og det vil nok være et stort behov i ambulansetjenesten framover. Det vil variere fra dag til dag framover, ettersom nye mennesker går i karantene og nye blir smittet. Her er det snakk om å få alle krefter som kan bidra i sving, sier Guterud, på vei til en ny vakt på ambulansestasjonen i Oslo.
– Det er godt å komme på jobb og kunne bidra
Guterud er forberedt på at korona-situasjonen kan vare en stund.
– Så det er viktig å porsjonere ut kreftene. Samtidig så er det dette jeg kan; å trå til i en ambulansehverdag. Det er en selvfølge å bidra for kolleger og arbeidsplassen når det er behov. Alle må brette opp ermene, og det er en enorm vilje blant kolleger på jobb til å strekke seg, sier Guterud, og føyer til:
– Jeg synes det er godt å komme på jobb og kunne bidra, se folk og kjenne at jeg er med på å få samfunnet til å gå rundt.
Sykehusene forbereder seg
Helseforetakene forbereder seg nå på å ta imot flere pasienter.
– På vår avdeling er personalbehovet dekket i øyeblikket, men det kan endres. Vi forbereder oss på at vi kan få en økning i antall pasienter, og vi skal være forberedt både når det gjelder folk og utstyr, sier Anita Walsøe, som er HR- og administrasjonssjef ved Prehospital avdeling, Oslo universitetssykehus.
– Vi trenger de som kan stille opp når behovet er der, som Mona Guterud, og det er fint at mange er villige til å prioritere dette. Denne dugnaden er viktig, sier Walsøe.
Ønsker du å støtte vårt arbeid kan du gjøre det her.
