Stiftelsen Norsk luftambulanse

Fra pusling til forskningsbauta

En telefonsamtale fra et toalett i Aarhus sparket i gang noe stort. I dag er Stiftelsen Norsk Luftambulanse et av Europas ledende forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.

– Det er forsket mer på urtemedisin enn på akuttmedisin, liker generalsekretær Hans Morten Lossius å si når han skal sette forsknings- og utviklingsarbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse i perspektiv.

Kanskje er denne frasen utdatert, men det viser utgangspunktet Lossius hadde da han for litt mer enn ti år siden tok over som sjef for forskning og utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Komplisert
– Målet er at pasientene skal møte en akuttmedisinsk spesialisthelsetjeneste allerede utenfor sykehuset, men det forplikter. Både medisinskfaglig og etisk. For det er ikke gitt at det som fungerer for pasientene inne på sykehus, fungerer på samme måte utenfor sykehuset, forklarer Marius Rehn, som er anestesilege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

mariusrehn_web– Behandlingen må ikke være til skade for pasienten, og den prehospitale tjenesten må være kostnadseffektiv. Kravet til vitenskapsbasert praksis er like sterkt for behandlingen som gis pasientene utenfor sykehus. For å oppnå dette må vi drive systematisk forsknings- og utviklingsarbeid. På mange måter er avansert behandling utenfor sykehus i dag på et nivå andre etablerte fagfelt som hjerte-kar og kreftbehandling var for flere tiår siden, sier Rehn.

Det er komplisert å forske på behandling utenfor sykehus. Det er flere årsaker til dette. Blant annet behandles pasienten gjennom mange ledd og det er ikke alltid lett å identifisere hvordan ulike tiltak påvirker utfallet.

For å finne ut hva som virker og hva som ikke virker, må forskeren ha tilgang til mye informasjon om pasienten. Det i seg selv er komplisert når det gjelder pasienter som lider av tidskritiske tilstander og transporteres i legehelikopter. I tillegg er pasientene ofte i en tilstand hvor de ikke kan gi sitt samtykke til å delta i studier.

Lovte bort prosjekt og jobb
Fra midten av 2000-tallet ble det tatt et bevisst valg om å bygge stiftelsen som forskningsinstitusjon med stor, internasjonal slagkraft og rekkevidde. Det tar tid å bygge opp et forskningsmiljø, spesielt når det ikke finnes større miljøer nasjonalt eller internasjonalt å lene seg på.

– Skal du få tyngde innen et fagområde, må du bygge en solid, akademisk plattform basert på kunnskap, slik det er i andre medisinske fagmiljøer. Da jeg startet, var det gjort svært lite forskning som dannet grunnlag for evidens og fakta ved avansert medisinsk behandling utenfor sykehus. Alt vi driver med, skal være evidens- og faktabasert, forklarer Lossius, som selv har jobbet som luftambulanselege i 17 år.

Hårete mål da, nå og enda mer hårete mål i morgen: Ikke lenge etter at Lossius hadde fått jobben som sjef for forskning og utvikling i 2006, var han i Aarhus i Danmark. Her tok han freidig på seg ansvaret for å lage en internasjonal standard for traumeregistrering – uten budsjett, uten klarsignal fra ledelsen og uten folk til å gjøre det.

– Det er forsket mer på urtemedisin enn på akuttmedisin

Generalsekretær Hans Morten Lossius

I en telefonsamtale fra et toalett lovet han derfor bort en stipendiatstilling for prosjektet. Lossius hadde et åpent mandat, men et tydelig mål: Å bygge opp Stiftelsen Norsk Luftambulanse som forskningsinstitusjon. Da må man gripe sjansen når den byr seg, og så brette opp ermene og gjøre jobben.

Resten er historie, som man sier.

Prioriterte områder
– I Aarhus begynte det første, store forskningsprosjektet vårt. Standarden for traumeregistrering ble etter hvert implementert ved mer enn 550 sykehus verden rundt, og blant annet er nå det engelske, australske og tyske traumeregisteret basert på standarden vi utarbeidet, forteller Lossius.

Da strategi og budsjett var på plass, reiste han land og strand, innenlands og utenlands, iført Stiftelsen Norsk Luftambulanses sorte fleece med logo på. Avdelingen la stein på stein. En forskningsbauta var i ferd med å reise seg: I dag er stiftelsen en ledende aktør innenfor prehospital akuttmedisinsk forskning og utvikling i Europa.

En viktig rettesnor ble til i 2011, da stiftelsen inviterte Europas ledende eksperter innen prehospital forskning og utvikling til Torpomoen i Hallingdal, som er en treningsarena for luftambulansepersonell drevet av stiftelsen. Sammen laget de en såkalt konsensusrapport hvor fem prioriterte forskningsområder innen prehospital akuttmedisin ble utpekt. Disse har siden dannet grunnlaget for stiftelsens forskning:

  • Bemanning, trening og effekt: Avansert behandling utenfor sykehus
  • Avansert luftveishåndtering utenfor sykehus
  • Definere tidsvindu for tidskritisk behandling
  • Bruk av ultralyd utenfor sykehus
  • Utkallingskriterier for legebemannet utrykning

Nye mål
32 stipendiater har siden fått eller får sin doktorgrad finansiert. I tillegg er avdelingen bemannet med forskere og andre med høy kompetanse.

– Det er opplagt et behov for forskning og utvikling innenfor det vi driver med, nemlig å bringe spesialisert medisinsk behandling ut til pasienten. Det er ikke alt staten kan eller bør ta ansvar for, og vår rolle er å sprenge grenser for pasientene, sier Lossius.

annkristinwiik_web– Nå settes igjen nye, hårete mål for fremtiden, sier leder for forskning og utvikling, Ann Kristin M. Wiik.

– Vi ønsker å få enda høyere kvalitet på forskningen vår og høyere produksjon, og kommer til å konsentrere oss om færre, men større forskningsgrupper. Resultater er viktig for oss, og det kommer vi til å ha enda større fokus på, sier Wiik.