Tekst: Randi Buckley / Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien
Når noen overlever hjertestans, er det fordi noen har gjort noe. Så enkelt, men også så utfordrende, sier sjeflege Stephen Sollid i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hans klare oppfordring er: Gjør noe. Det kan bety forskjell på liv og død.
Viktig å starte
– Det første man må gjøre, er å se etter livstegn, riste forsiktig i vedkommende, bruk høy stemme, se om den som er bevisstløs puster normalt. Rop på hjelp, ring 113 og gjør som de sier. Der får du profesjonell hjelp mens helsepersonell er på vei. Spesielt ved hjertestans er det utrolig viktig å starte hjerte-lungeredning raskt, sier Sollid.
Sjansen for å få hjertet i gang er større jo tidligere man starter hjerte-lungeredning (HLR). Her står det om minutter, forklarer den erfarne anestesilegen, som har jobbet som luftambulanselege i 16 år.
Det første man må gjøre, er å se etter livstegn, riste forsiktig i vedkommende, bruk høy stemme, se om den som er bevisstløs puster normalt
Stephen Sollid
Selv kan han nesten ikke huske en vakt han ikke har rykket ut til hjertestans eller livløse personer. Så er også hjertesykdom det luft–ambulansetjenesten rykker ut på oftest.
Ekstremt utfordrende
Selv de som har gått kurs kan synes det er vanskelig å starte med hjerte-lungeredning. I tillegg skjer hjertestans vanligvis i hjemmet. Da må pårørende starte behandling på en av sine kjære. Det er ekstremt utfordrende, sier Sollid, som selv har opplevd hvor belastende det er å gjenopplive en av sine nærmeste. Derfor er veiledningen du får fra 113-operatørene så viktig, og de er med deg hele veien.
– Dårlig HLR er mye bedre enn ingen HLR. Den eneste feilen du kan gjøre, er ikke å gjøre noe. Det er ikke viktig om man glemmer forholdet mellom antall hjertekompresjoner og innblåsinger. Vegrer du deg for å blåse, er det viktigste å gjøre hjertekompresjoner. Da trykker du uten stans brystet godt ned ca. 100 ganger i minuttet omtrent midt mellom brystvortene på det harde brystbeinet. Da får vitale organer akkurat nok oksygen fra blodet og fra det som fortsatt er igjen i lungene, sier Sollid.
Knekte ribben
– Hva med brukne ribben? Er det skadelig?
– Det er relativt vanlig at ribben knekker eller brister, men det gjør ingen skade.
– Hvor lenge skal man holde på, da?
– Hold på til hjelpen kommer! I de aller fleste tilfeller kommer ambulanse eller lokale akutthjelpere innen minutter, men det kan også ta mer tid. Da holder man på så lenge man klarer. Å gjøre hjertekompresjoner er svært tungt, det må man være forberedt på. Derfor er det viktig å bytte på hvis flere er til stede, avslutter Sollid.
Hjerte-lungeredning: Slik gjør du det!
1) Sjekk om personen reagerer på tilrop og forsiktig risting.
Hvis det ikke er noen reaksjon: Ring 113 og rop på hjelp!
2) Legg personen på ryggen og åpne luftveiene
Løft haken frem med to fingre og bøy hodet lett bakover med den andre hånden. Sjekk om personen puster normalt – se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder. Legg personen i sideleie hvis pusten er normal etter ett minutt. Fortsett nøye observasjon av pusten.
3) Hvis personen ikke puster normalt eller slutter å puste
Ring 113. Er det flere til stede? Få hjelp av andre til å ringe hvis mulig.
4) Start hjerte-lungeredning med 30 brystkompresjoner
Plasser hendene midt på brystet. Brystkompresjonene skal være 5-6 cm dype med en takt på 100 kompresjoner i minuttet. Ved mistanke om kvelning/drukning: start hjerte-lungeredning med 5 innblåsninger. Fortsett deretter med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.
5) 2 innblåsninger etterfølger brystkompresjonene
Legg en hånd på pannen og klem sammen nesevingene. Bøy hodet lett bakover. Legg to fingre under haken og løft kjeven frem. Dekk hele personens munn med din munn slik at det ikke lekker luft på sidene. Hver innblåsning skal ta ca. ett sekund og avsluttes når brystkassen hever seg. Unngå å blåse for kraftig. Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til profesjonell hjelp kommer.
