I landskapsvernområdet like ved en av Norges største nasjonalparker, Blåfjella-Skjækerfjella, har Ola og Elin Aune hytte. Det finnes ikke bilvei inn, så de parkerer bilen og går 11 kilometer. En tur de vanligvis ikke har noe problem med.

– Det var utrolig fint vær denne dagen, det var varmt og sola skinte. Vi går normalt ganske raskt innover, men denne gangen var det litt annerledes. Jeg merket at jeg hadde økt spyttproduksjon som gjorde at jeg gikk og spyttet hele veien til hytta, forteller Ola.

Midtveis stoppet de som vanlig for å ta seg en brødskive og en kopp te før de fortsatte turen.

– I tillegg til økt spyttproduksjon måtte jeg også rett og slett si til Elin at vi måtte sette ned tempoet. Vi kom frem mye senere enn vi normalt ville ha gjort, legger han til.

Elin forteller at hun opplevde at Ola ikke var i form, og spurte om de skulle snu. Det var uaktuelt for ektemannen.

– At det var noe med hjertet hans var ikke i tankene mine, sier Elin.

Dagene som fulgte følte Ola seg bedre, og som planlagt var de ute hele dagen og plukket multer.

– Etter å ha plukket multer både lørdag og søndag bestemte Elin at vi hadde nok. Da hadde vi plukket med oss 12 kilo, ler Ola.

Da var det hagesaksa og motorsagen som stod for tur, for å rydde rundt hytta. Ola tok ned flere små trær, og skulle til å begynne arbeidet med å rydde de vekk da hjerteinfarktet kom.

Elin, som tidligere jobbet som sykepleier, trodde han hadde et heteslag da det var 30 grader ute. Ola hadde heller ikke hatt noe på hodet eller drukket nok i løpet av dagen.

Hun tok han med seg inn i hytta hvor han la seg ned på et svalt underlag, og deretter kjølte hun han ned med en kald klut.

– Da Ola klaget på at det var vondt for han å ligge begynte jeg å tenke at det kanskje var noe med hjertet, men jeg sa ikke dette til han, forteller Elin.

I området hvor Elin og Ola har hytte finnes det ikke mobildekning. De har derfor en fasttelefon som er knyttet til en antenne som peker mot fjellet, Sukkertoppen. Fra fjellet får de en refleks fra bygda som gjør at de får dekning på fasttelefonen.

– At vi ikke har dekning er krevende, og noe vi hytteeiere har tenkt mye på ettersom vi bruker området til jakt, fiske og ikke minst fjellturer. I dette tilfellet kan du si vi var heldige ettersom vi var rett utenfor hytta, sier Ola.

Elin bestemte seg for å først ringe til legevakten i Steinkjer, men under telefonsamtalen ble hun mer og mer sikker på at det var noe alvorlig. Ola hadde fortsatt ikke smerter i brystet eller i armen, men i stedet smerter oppover halsen, ørene og i kjeven. I etterkant har hun fått vite at det også er symptomer på hjerteinfarkt, men ofte ser man disse symptomene hos kvinner.

Elin ble deretter koblet til AMK, som hun kun har lovord om.

– Å herlighet! Altså, de var helt fantastiske! Og for noen folk som kom med luftambulansen!

Ola fortsetter å fortelle at de fløy fra Trondheim og landet like ved hytta etter bare 35 minutter. Da kom helikoptermannskapet inn med en båre og bar han inn i helikoptret.

Elin og Ola har nødplakat med koordinatene til hytta rett ved telefonen som gjorde det enkelt å forklare nøyaktig hvor de var.

– Vi har hatt den siden Stiftelsen Norsk Luftambulanse startet med det. Vi har heldigvis ikke hatt bruk for den før nå, forteller Ola.

Selv om de var lettet over å få hjelp så raskt begynte Elin å få litt panikk med tanke på at de ikke var klare til å forlate hytta.

– Vi hadde jo med hunden vår Luna, båten lå fortsatt i vannet, bilen vår stod parkert over en mil unna og hytta var på ingen måte klar til å forlates. Og ikke minst hadde vi 12 kilo multer vi ikke kunne forlate!, ler Elin.

Heldigvis kom Bjørnar Sjøli, en lokal hyttenabo som de kjenner for å hjelpe dem slik at Elin kunne bli med Ola til St. Olavs.

– Han kom utrolig raskt etter å ha hørt hva som hadde skjedd. Han sa at han skulle ta opp båten for oss, gjøre i stand hytta, i tillegg til å ta med hunden og kjøre bilen til Levanger. Jeg følte jeg ikke at jeg kunne spørre om han kunne ta med seg multene også. Derfor spurte jeg i stedet piloten om jeg kunne ta med multene i helikoptret. Han sa «selvfølgelig skal du få ta med multene»! Så da kom vi til St. Olavs med 12 kilo multer og en ganske rusa pasient som svært ivrig fortalte at han hadde betalt kontingenten, humrer hun.

Ola legger til:

– Jeg husker de svarte at de ville ha kommet og hentet meg uansett, ler han.

Da de kom til St. Olavs ble han umiddelbart tatt med til operasjonsbordet for å utvide de trange områdene i hjertets kransarterie. Først fikk han en stent i venstre kransarterie, og tre dager senere måtte han utføre samme behandling med to stent på høyre side. Etter seks dager på sykehuset ble han skrevet ut.

Nå venter Ola på å få starte opptreningen ved hjerteskolen for rehabilitering hvor han skal få oppfølging av fysioterapeuter.

Etter at Ola ble klarert har ekteparet vært tilbake på hytta for å gå på rypejakt, og Ola kunne feire etter å ha skutt to ryper.

– Tempoet inn til hytta ble litt roligere enn normalt, men det var utrolig godt å komme tilbake!, forteller de.