Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Bakgrunn

Hver gang luftambulansen tar av fra basen og flyr ut til en pasient som trenger hjelp, er et fast crew på tre personer ombord: Pilot, lege og redningsmann. Redningsmannen utfører redning når pasienten befinner seg i krevende omgivelser som vann eller fjell, bistår legen i den medisinske innsatsen og assisterer piloten under flygning. Alle redningsmenn i Norsk Luftambulanse er utdannet paramedic eller sykepleier og behersker både dykking, fjellklatring og utrykningskjøring, for å nevne noe.

Det er så mange små detaljer, så mange smarte løsninger, som bidrar til at vi kan gjøre en bedre innsats for pasienten

Redningsmann Lasse Fossedal

Begynnelsen

– Da jeg var midt i tjueåra, drev jeg Bergens største sportsbutikk og hadde karrieren staket ut der. En dag jeg trente motorcross, kræsjet jeg hardt og brakk leggen, forteller Lasse Fossedal.

– Det endte med at jeg ble lagt inn i en privat stasjonsvogn og kjørt til legvakta. For å holde meg aktiv i de seks månedene med gips, meldte jeg meg inn i Bergen Røde Kors Hjelpekorps. Og det ga livet mitt en helt ny kurs. Jeg ble involvert i fjellredningstjenesten, jeg begynte som ambulansearbeider på si og ble operativ leder i Hjelpekorpset. Da Norsk Luftambulanse etablerte base i Bergen i 1988, søkte jeg om å bli redningsmann og kom gjennom nåløyet. Dermed forlot jeg sportsbransjen som 29-åring, og fikk begynne på en utrolig spennende jobb i luftambulansen. Samtidig beholdt jeg engasjementet i Røde Kors og den alpine redningsgruppen, som begge er viktige aktører i redningskjeden. Frivillighet og faglighet har gått hånd i hånd gjennom hele min karriere.

Redningsmann Lasse Fossedal har 30 års erfaring som redningsmann og brenner for redningsteknisk utvikling. Her møter han igjen Anna (6), som var døden nær etter en allergisk reaksjon.

Drivkraften

– Ved siden av det å kunne redde liv som redningsmann, er det få ting som gjør meg så glad som å se kolleger komme opp med gode idéer som gjør arbeidet vårt lettere og mer effektivt. Fagutvikling har alltid vært en meningsfylt og spennende del av hverdagen min. Det er så mange små detaljer, så mange smarte løsninger, som bidrar til at vi kan gjøre en bedre innsats for pasienten. For det er jo alltid en pasient i sentrum for alt vi tenker og gjør, enten vi arbeider for å finne en bedre redningsbåre, et lettere tau, en smartere sele eller en tube til luftveiene som er raskere og enklere å legge inn.

– Dette betyr også at lista over mulige forbedringer blir uendelig lang, og det preger meg nok: Like før jeg sovner om kvelden, kan et scenario begynne å snurre i tankene. Det er ofte en tenkt situasjon der en pasient må reddes under ekstremt krevende forhold, basert på opplevelser jeg har hatt selv eller hørt om fra andre. Da spinner løsninger og idéer rundt: Hvordan kunne vi ha løst akkurat denne utfordringen bedre? Jeg er uforbederlig slik. Hjernen tar aldri fri. Der ligger mye av drivkraften, vissheten om at vi alltid kan finne bedre løsninger, jobbe enda litt smartere, klare det som i dag er umulig.

Veien videre

– Det som alltid er det viktigste i min jobb, er at vi forbedrer oss hele tiden. Vi ser at helikoptrene blir stadig bedre, vi ser at den medisinske utviklingen går fort framover, og vi må sørge for at redningsmennene våre også får bedre verktøy og løsninger som gjør gjør arbeidshverdagen enklere. For å få til dette, trenger vi tankene og idéene til dem som er der ute på jobb hver dag.

– Derfor gleder det meg stort at mine gode kolleger i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har skapt noe som heter SmartLab. Dette er et system hvor alle ansatte kjapt og enkelt skal kunne levere inn idéer til forbedringer – på en måte som gjør at idéene faktisk kan realiseres. Det er mange kloke hoder der ute, men mange av de praktiske geniene orker ikke alt det skjemaveldet og søknadsprosessene som ofte må til for å få støtte til produktutvikling, sier Fossedal.

Det som alltid er det viktigste i min jobb, er at vi forbedrer oss hele tiden.

Redningsmann Lasse Fossedal

– Dette nye systemet loser deg gjennom prosessen og sørger for at din idé blir vurdert og kan få økonomisk støtte til videre utvikling. Dette er idéer som andre steder lett kunne forblitt prat over lunsjen, om vi ikke jobbet aktivt for å få dem opp og fram i systemet. Nå ser vi både små og store utviklingsprosjekter ta form, og jeg håper alle kommer i hendene på dem som trenger dem hver dag – nemlig piloter, redningsmenn og leger som kan gi pasientene våre enda bedre hjelp.