En tidlig maidag i 2019 dro Even Wøllo til jobb som vanlig. Han jobber i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som leder for seksjon Utvikling, hvor hovedfokuset er å utvikle nye produkter og tjenester som kan hjelpe pasientene utenfor sykehusene. Hovedkontoret ligger i Oslo, og om sommeren pendler han inn fra Nærsnes på motorsykkelen sin, en Honda Transalp.
– Denne morgenen gikk jeg ut til sykkelen og kjente at det var litt regn i lufta så jeg bestemte meg for å gå inn igjen å ta på meg regntøy, sier han.
Han sier «ha det» til kona Katinka før han setter seg på motorsykkelen og kjører i retning Oslo.
Feil sted til feil tid
– Jeg er svært oppmerksom når jeg kjører motorsykkel, og spesielt når det er kø. Jeg er ikke en som raser forbi eller kjører mellom biler, og det gjorde jeg heller ikke denne dagen, forteller han.
Even er kommet seg på motorveien og er ved Sandvika. Rett før avkjøringen til Sandvika er det saktegående kø i to filer. Han kjører i kollektivfeltet.
– Jeg lå vel i sånn 50-60km/t. Jeg kjører ikke forbi noen i 80km/t når køen går i ca. 30km/t. Det kan skje så mye, og det kan skje fort, sier han.
Rett foran han kjører en stor grå SUV. Even legger merke til at bilen plutselig beveger seg ut i kollektivfeltet.
– Jeg bremser, og rekker å tenke «Shit, nå smeller det!». Noe mer husker jeg ikke, sier han.
Våknet på siden av veien
15-20 minutter senere våkner Even av at en sykepleier forsøker å få kontakt med ham. «Even! Even, hører du meg?».
– Det tok litt tid før jeg kom til meg selv, og at jeg husket at jeg hadde kjørt motorsykkel, forteller han.
Han lå på en båre på veien. Motorsykkelen lå lenger fremme, vertikalt i kjørefeltet. Den var totalvraket på venstre side. Rundt han var det ambulanse, politi og mye støy. Trafikken gikk saktegående forbi ham.
Idet uhellet skjer er det flere bilister som tar ansvar og hjelper Even. De sikrer skadestedet og dirigerer trafikken forbi ulykkesstedet. Kun minutter etter at uhellet skjer er det noen som har ringt 113. Det gjorde at akuttlegebil, ambulanse og politiet kom raskt på plass.
– Jeg har i etterkant tenkt over hvor fort det er å bli overkjørt som motorsyklist etter en ulykke når du ligger i veibanen. For det er mange elbilister som ligger tett opp til deg i kollektivfeltet. Heldigvis var det ingen bak meg denne dagen. Da kunne det ha gått ordentlig galt, sier Even.
Noen minutter senere løfter de ham inn i ambulansen for å kjøre til Bærum sykehus. Han kunne se at det var en del blod rundt det venstre benet, i tillegg til at synet hans var uskarpt da han hadde mye blod i øyet fra et kutt i panna.
– Når de løftet meg inn i ambulansen kjente jeg på om jeg kunne røre på meg, og heldigvis kunne jeg det. Det var en enorm lettelse!, sier han.
Girspaken gjennom foten?
På vei til sykehuset ringer han kona Katinka for å fortelle hva som hadde skjedd.
– Jeg husker jeg ringte og sa: «Hei. Jeg har krasjet litt med motorsykkelen. Jeg skal bare en liten tur til Bærum sykehus så ikke tenk på det.»
Han forteller at han deretter ringte til jobben og sa at han ble litt forsinket for han hadde vært i en liten ulykke.
– Man kan jo trygt si at jeg var helt borte, ler han.
Han ble trillet inn til traumeteamet på sykehuset, et rom han kjenner til gjennom hospitering i Luftambulansen. De startet å få av han klærne, men slet spesielt med støvelen. Til slutt måtte de klippe den av.
– Jeg skjønte at det ikke var så bra, forteller han.
Legene trodde at muligens girspaken hadde gått gjennom støvelen og inn i foten, som gjorde at han hadde et stort sår, men utrolig nok ingen brudd. Utover det hadde han kun en brukket tommel, en del kutt i ansiktet og skrubbsår på leggen. Han fikk også en kraftig hjernerystelse, i tillegg til å være svært forslått på hele venstre side som gjorde det umulig for han å gå på noen uker.
Tidligere hadde kona Katinka fortalt at hun var bekymret for at han en dag skulle krasje med motorsykkelen. Even husker at han selv hadde tenkt at «den pendlingen til Oslo er det mest risikofylte jeg gjør», etter at hovedkontoret ble flyttet fra Drøbak til Oslo.
– Det å se henne på sykehuset, og ikke minst reaksjonen hennes da hun så meg var det verste med ulykken. At jeg hadde satt henne i den situasjonen hun fryktet skulle skje. Hun visste jo ikke omfanget på det tidspunktet, og på grunn av telefonsamtalen vår tidligere trodde hun at hun kom til å møte meg i resepsjonen med hjelmen i hånda og at jeg skulle sitte på hjem. Ikke at jeg skulle ligge neddopet i en intensivseng med intravenøse slanger, bandasjer på hodet og ganske mye blod, forteller han.
Tilbake på motorsykkelen
Wøllo er i dag tilbake på jobb. Han var sykemeldt i tre måneder, men både foten og tommelen leget fint og han har ingen senskader. Han slet derimot en del med ettervirkninger av hjernerystelsen i lang tid.
– Jeg har tenkt mye på ulykken, og jeg tror det var en del ting som hjalp meg; Jeg hadde fullt sikkerhetsutstyr, motorsykkelstøvler, jakke, bukse, hjelm, hansker og polstringer. Jeg hadde lav fart, fikk bremset og traff bilen med skrå vinkel inn på siden.
Han legger til at bilistene som hjalp han når ulykken inntraff var også utrolig viktig for utfallet, og at han ikke ble påkjørt etter at han falt av motorsykkelen.
– Jeg setter utrolig pris på at folk var raskt på plass, og fikk sikret skadestedet, sier han.
Even er også tilbake på motorsykkelen. I dag kjører han en Moto Guzzi V85TT.
– Jeg koser meg når jeg kjører og jeg føler meg trygg, men jeg kjører ikke i rush-trafikk lenger og aldri på motorveien på morgenen eller ettermiddagen. Jeg kjører på småveier, mindre trafikkerte veier og på mange flotte grusveier. Jeg legger også mer margin rundt svinger og veier med avkjørsler, sier han
Hva gjør du om du kommer først til en trafikkulykke?
Hver dag er det i snitt 12 personer som skader seg eller dør som følge av trafikkulykker i Norge*. Antall skadde eller drepte på motorsykler, mopeder eller lignende kjøretøy har økt med 50% på 8 år**.
>– Når du kjører motorsykkel sitter du høyere enn mange bilister, og du ser dermed inn i mange biler når du kjører ved siden av dem. Opp gjennom årene har jeg sett mange som gjør mye annet samtidig som de kjører. De sitter i telefonen, spiser, mater barn, skriver meldinger, også videre. Det er skremmende med så mange uoppmerksomme trafikanter rundt deg, og gjør at du selv blir svært oppmerksom på at andre ikke følger med, sier Even.
Han legger til at det er lett å glemme som bilist, der man sitter i et «beskyttende miljø», at det for en motorsyklist kan det raskt ende med alvorlig skader eller død, selv ved mindre ulykker.
I en undersøkelse Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjennomført oppgir 47% at de frykter trafikkulykker. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet et gratis nettkurs i førstehjelp, Akutt-ABC, som viser hva du blant annet skal gjøre om du kommer først til en trafikkulykke. Målet er å bidra til at du skal føle deg sikker og tryggere i trafikken.
– Førstehjelpskunnskap er ferskvare, derfor er det viktig å repetere kunnskapen ofte. Litt kunnskap er bedre enn ingenting. Med Akutt-ABC lærer man seg de grunnleggende tiltakene hvis noen plutselig blir livløse, blir skadet i en ulykke eller setter et fremmedlegeme fast i pusterøret, sier sjefslege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen Sollid.
Han forteller at ved å sitte på kunnskap om førstehjelp er man også bedre rustet til å forstå hva man skal gjøre når man ringer 113, og får råd og veiledning til førstehjelp.
– Førstehjelp redder liv. Det kan bety forskjellen mellom liv og død før ambulanse eller luftambulanse kommer frem, avslutter Sollid.
* Kilde: SSB
** Kilde: Trygg Trafikk
