Tenk deg at en anleggsarbeider ligger på bakken med sterke smerter. Han har blitt overkjørt av en rundballpresse. Han har brukket beinet, men har i tillegg etter alt å dømme også en skade i bekkenet, hvor han mister blod for hvert minutt som går. Det haster, men han ligger fastklemt.

Denne gangen er det bare en øvelse på den årlige treningscampen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, men scenariet er reelt nok.

Den livsfarlige blødningen

Skader etter ulykker er den viktigste årsaken til dødsfall blant barn og unge voksne. Nest etter hodeskader dør de fleste av disse av stort blodtap.

Blødninger fra åpne sår har de fleste av oss en eller annen gang lært hvordan man skal behandle. Men hva om det er snakk om indre blødninger? Hva om man ikke engang kan se hvor det blør?

Vi ser ofte ukontrollerbare indre blødninger i forbindelse med trafikkulykker, fallulykker og klemskader. Disse pasientene må raskt til et sykehus hvor kirurger kan stoppe blødningen med livreddende operasjon. Men veien til operasjonssalen er ofte lang – av og til for lang. Men med nye metoder kan man kjøpe seg dyrebar tid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dette er bare en øvelse på treningscampen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, men scenariet er reelt nok. Vi ser ofte ukontrollerbare indre blødninger i forbindelse med trafikkulykker, fallulykker og klemskader. Disse pasientene må raskt til et sykehus hvor kirurger kan stoppe blødningen med livreddende operasjon. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Kroppens blødningsforsvar i ubalanse

Blodet vårt er bygd opp av en rekke proteiner som har til oppgave å stoppe blødninger. Blodet koagulerer der skaden er oppstått, det vil si at blodet tykner og lager en propp som stopper blødningen.

Ved mindre skader klarer kroppen fint å ordne opp i blødningen selv. Men ved større skader svekkes ironisk nok dette blødningsforsvaret dramatisk. Det oppstår en ond sirkel der blødningen blir verre og verre, og evnen til å stoppe den blir dårligere og dårligere. Dette er det vi kaller en traumeindusert koagulopati, en tilstand som er livsfarlig.

Forskning har gitt pasientene livsviktig tid

Ved Avdeling for traumatologi på Ullevål har vi i samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse forsket mye på hvilke deler av blodets evne til å koagulere som svikter i denne situasjonen.

Både ved å studere griser, og ved å analysere blodet fra hundrevis av hardt skadede pasienter med avanserte analysemetoder, har vi funnet ut at det spesielt er ett protein som har nær sammenheng med dødelighet. Dette proteinet, som kalles fibrinogen, er helt sentralt i kroppens forsvar for å stoppe blødning. Dersom nivået av fibrinogen faller under en viss grense, er det en mangedoblet sjanse for at man omkommer.

Fibrinogen kan gis til pasienter som er utsatt for ulykker, enten på skadestedet, i helikopteret, i ambulansen, eller inne på operasjonsstua. Det kan enten gis som et rent fibrinogen, eller i form av blodplasma.

De siste årene har legebiler og luftambulansehelikopter blitt utstyrt med frysetørket blodplasma. Dersom vi mistenker at det foreligger en alvorlig blødning, kan dette gis i løpet av minutter. Ofte vil vi i tillegg gi røde blodceller.

Og slik kjøper vi oss livsviktig tid til å nå sykehuset.

Ingen gratis lunsj

Men å gi rent fibrinogen eller blodplasma kan ha bivirkninger. Dette er et finjustert system, som hele tiden må være i balanse. Er blodet for tynt kan man blø ihjel, er det for tykt kan man få blodpropp. Og gir man blod eller medikamenter til pasienter som ikke trenger det, kan det ha negative konsekvenser.

Det gjelder altså å finne de pasientene som trenger det. Når det er snakk om skjulte indre blødninger, er ikke det alltid så lett.

Men med nye metoder å analysere blodet på, har forskning fra traumeavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Stiftelsen Norsk Luftambulanse vist at vi raskt kan påvise spesifikke mangler i blodets koagulasjonsevne, og dermed også plukke ut de pasientene som virkelig trenger fibrinogen og blodplasma.

Økt overlevelse med gammel medisin

I tillegg til fibrinogen og blodplasma finnes det et gammelt, rimelig og velprøvd stoff – tranexamsyre – som hemmer nedbrytningen av nettopp fibrinogen. Dette bidrar også til å styrke blødningsforsvaret.

I en helt fersk studie ved OUS viser foreløpige resultater at de som får dette stoffet har høyere overlevelse, men uten økt forekomst av bivirkninger som blodpropp. Dette stoffet kan derfor gis nokså trygt, selv om man ikke har rukket å analysere blodet.

Fremtiden

Bruk av spesielle blodanalyser vil sannsynligvis i fremtiden til å styre behandlingen av pasienter med svære blødninger. Vi jobber for å finne løsninger på hvordan vi raskest og tryggest mulig kan nyttiggjøre oss av dette.

Kanskje flyr legehelikopteret rundt med et lite laboratorium om noen år.

Se video:
Hvert år får 1000 mennesker så store blødninger at det står om livet. Jostein Hagemo forsker på proteiner i blodet vårt. Denne kunnskapen håper vi kan brukes til å redde mennesker fra å blø i hjel etter ulykker.