Tekst: Vibeke Buan
Foto: Geir Dokken, Fredrik Naumann/Felix features

– Symptomene ved hjerneslag kan være diffuse, det kan være utfordrende å skille hjerneslag fra andre sykdommer, og mange slagpasienter fanges derfor ikke opp. Verdifull tid går dermed tapt, og flere som burde blitt lagt inn på sykehus og behandlet blir ikke det innen de fire timene som er anbefalt, sier Mona Guterud.

Ambulansepersonell i Oslo har tatt i bruk en app som er spesialutviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å avdekke mulig hjerneslag og forhåpentligvis spare tid til innleggelse.

Hun er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ambulansearbeider ved Oslo universitetssykehus (OUS). Med et banebrytende forskningsprosjekt ønsker hun og Helge Fagerheim Bugge, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og lege i spesialisering ved Nevrologisk avdeling (OUS), å gi bedre kunnskap og mulighet for rask diagnostikk allerede ute i ambulansen.

I prosjektet tar ambulansepersonell i Oslo i bruk en app som er spesialutviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å avdekke mulig hjerneslag og forhåpentligvis spare tid til innleggelse.

Rett til riktig behandling

– Målet er at ambulansepersonellet vil kunne gjenkjenne hjerneslagsymptomer og alvorlighetsgrad allerede ute i ambulansen og kommunisere med slaglegen «på samme språk», slik at pasientene kan kjøres direkte til sykehus som kan gi behandling for hjerneslag, sier Helge Fagerheim Bugge.

Hvis det er slag, kan pasienten vurderes for å få trombolyse, som er medisiner som løser opp blodproppen, eller trombektomi, som er en metode hvor blodproppen fiskes ut.

– Vi skal følge hele forløpet, fra ambulansen mistenker hjerneslag og til pasienten skrives ut fra slagposten, sier Bugge.

Redde liv og livskvalitet

Et hjerneslag kan oppstå plutselig, og når det rammer står mye på spill: Både liv og livskvalitet. Evnen til å bevege seg, snakke, se og begripe kan bli borte når blodsirkulasjonen i hjernen hindres av en blødning eller blodpropp. Uten oksygentilførsel dør opptil to millioner hjerneceller i minuttet. I verste fall også pasienten.

For å stille hjerneslagdiagnosen og starte behandling så raskt som mulig er kommunikasjon viktig. Med den nye appen, som kalles eSTROKE, kan ambulansepersonell i forskningsprosjektet gjøre den samme undersøkelsen som spesialistene inne på sykehuset bruker.

Litt enkelt forklart skal ambulansepersonell gi en tallscore ut fra funksjonstester av pasienten, som å teste kraft i armen, og om personen har vanskeligheter med å prate. Denne tallscoren, og en symptombeskrivelse, blir med en gang sendt til slaglegen på sykehuset, som da får et bedre grunnlag for å vurdere hva slags behandling som skal gis videre.

Slik blir appen et verktøy som gir en standardisert undersøkelse og en rapport som både de i ambulansen og de som skal ta imot pasienten inne på sykehuset har tilgang til umiddelbart.

Saken fortsetter under bildet.

– Målet med prosjektet er å spare tid, få bedre kommunikasjon mellom de ulike fagfolkene og se om vi kan avdekke flere hjerneslag allerede i ambulansen, sier Fagerheim Bugge, sier stipendiatene Mona Guterud og Helge Fagerheim Bugge.

Tidsvinduet for behandling

Det unike forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Oslo universitetssykehus. Ambulansepersonell ved fem ambulansestasjoner i Oslo er med, og har fått opplæring i den nye slagundersøkelsen.

– Nesten på hver vakt møter vi pasienter som har symptomer som gjør at vi mistenker hjerneslag. Og da haster det, når vi vet om tidsvinduet for behandling, sier Anders Ekelandsdal, fagparamedic ved Prinsdal ambulansestasjon. Han er en av de som har tatt i bruk appen.

– Med denne appen kan det bli mulig for oss i ambulansen å gjøre en grundigere undersøkelse, snakke «samme språk» som slaglegen inne på sykehuset og spare tid, sier Ekelandsdal.

Bane vei for andre

Maren Ranhoff Hov er prosjektleder og hovedveileder på prosjektet, sammen med Else Charlotte Sandset. Begge er seniorforskere i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og er henholdsvis lege og overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. De håper forskningsprosjektet kan bane vei for andre:

– Å bruke ny teknologi for å sikre kommunikasjon mellom de ulike aktørene i en akuttmedisinsk kjede og drive standardisert kompetanseheving – det er noe vi mener er overførbart til all akuttmedisin på sikt.