Toppfoto: Marianne Wennesland / Foto i artikkel: Fredrik Naumann

Det er en fortvilet situasjon som møter luftambulansemannskap, ambulansepersonell og redningsdykkere på bryggekanten:

Her sitter en gråtende mamma, skadet og ute av stand til å hjelpe barnet sitt. I dypet utenfor ligger en bil som kom ut av kontroll. Sjåføren og en passasjer er fremdeles om bord. I vannet ligger også barnevognen med barnet som ble feid med i ulykken.

Barnet, som ble feid av veien da bilen kjørte på barnevogna, reddes opp av vannet. Nå er det opp til mannskapet fra legehelikoptret å hjelpe.

Heldigvis er det bare en øvelse, og den er god å ha med seg når noe lignende skjer i det virkelige liv, i følge deltakerne på Stiftelsen Norsk Luftambulanses årlige treningsleir, Camp Torpomoen.

– Det er disse gode scenariotreningene jeg har sett mest frem til på campen. Vi får mye informasjon og kunnskap, både på forhånd og mens vi er her, men det å trene sammen er aller mest lærerikt og nyttig når vi skal ut på oppdrag, sier flyger Liss Amdal, som har vært med på treningsleiren helt siden Stiftelsen Norsk Luftambulanse opprettet den årlige arenaen i 2011.

Nå er det opp til henne og resten av mannskapet fra legehelikoptret å hjelpe. Dette gjør de sammen med redningsdykkere og ambulansepersonell, et samarbeid de ofte har ute på oppdrag.

Mannskap fra legehelikopter, redningsdykkere i brann- og redningstjenesten og ambulansepersonell jobber sammen for å løse oppgaven.

Flyger Liss holder lina for redningsmannen som søker etter de savnede i overflaten.

På Fornebu trener hun ikke bare sammen med sitt vanlige mannskap redningsmann og lege; ulykken ble meldt inn via hovedredningssentralen, paramedics-studenter i ambulanse kom først til stedet og redningsdykkere fra Salten Brann- og Redning ble involvert.

En uunnværlig utviklingsarena

Målet med campen er å skape en felles arena for å utvikle og  innføre ny kunnskap i luftambulansetjenesten, og bygge tette bånd mellom yrkesgruppene. Dette kommer godt med for fagfolk som hver dag samarbeider for å redde liv:

– Camp Torpomoen er direkte kontakt med det operative personellet og skaper en dialog som er helt nødvendig for at vi skal kunne fortsette å utvikle tjenesten vår: Vi ønsker å bringe prehospital akuttmedisin ut til pasientene og 90 prosent av denne jobben utføres av legehelikoptertjenesten, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Når crewet fra legehelikopteret redder liv, trår alle til: lege, redningsmann og pilot. Her får de hjelp av en av studentdeltakerne fra paramedicslinja på OsloMet.

Trening i vann, hjertestans og kroppsdeler på avveie

Årets øvelser har rekordmange deltakere forteller tidligere redningsmann Stig Mjelstad, som er prosjektleder for treningsleiren.

– Det er gøy at dette vokser og at vi har klart å få med så mange! Jeg har en gruppe mennesker rundt meg som er dyktige, selvgående, og har gjort mye av dette før, noe som er helt avgjørende, sier Mjelstad.

Over en fem ukers periode skal 180 leger, piloter, redningsmenn og sykepleiere fra luftambulansetjenesten delta i treningen. 41 redningsdykkere fra brann- og redningsetaten og 76 paramedics-studenter fra Oslo Met står også på lista over årets deltakere.

På campen møter de forelesere fra Rikshospitalet, Norges Dykkeforbund, Norsk Luftambulanse AS (NLA AS) og Oslo Brann og Redningsetat (OBRE), samt leger fra den prehospitale tjenesten. Årets temaer er redning i vann, traumatiske amputasjon og hjertestans står på programmet:

– Vi har valgt redning i vann som hovedtema i år fordi det er mange slike oppdrag. I Norge har vi et snitt på 100 drukninger i året, et tall som ikke er synkende. I tillegg kommer hendelsene hvor folk overlever, sier Mjelstad og forteller at luftambulansen er involvert i mange av disse oppdragene, alene eller sammen med andre nødetater.

Camp Torpomoen er helt nødvendig for at vi skal kunne fortsette å utvikle legehelikoptertjenesten

Hans Morten Lossius, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Likevel har det ikke tidligere eksistert den samme systematiske tilnærmingen til vann-redning som til endel andre oppdrag.

Det var Stiftelsen Norsk Luftambulanses datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, som så behovet for et vannredningskonsept for redningsmann og mannskap. Treningen på campen er et viktig steg på veien mot å få det inn i luftambulansetjenesten, slik at flere kan reddes.

Deltakerne fikk møte eksperter fra Rikshospitalet og prøve seg på å amputere lammelår fra en dukke ute i felten.

Mannskapet har behov for å trene både på det de kjenner godt til, og det de sjelden møter, men trenger kunnskap om.

Temaet hjertestans ble valgt fordi mannskapet ofte møter hjertestanspasienter i arbeidet sitt. På treningsleiren var det lagt til en rekke kompliserende faktorer i denne øvelsen.

Traumatisk amputasjon ble valgt fordi det skjer så sjeldent at luftambulansemannskapene får lite erfaring med det. Deltakerne fikk møte eksperter fra Rikshospitalet og prøve seg på å amputere lammelår fra en dukke ute i felten. Grundig trening på slik behandling kan redde liv i fremtiden.

Kunnskapsløftet og treningen luftambulansemannskapet får er verdt 25 millioner kroner og finansiert av våre givere.