Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Norsk Luftambulanse AS (NLA AS) flyr pasienter alle dager, hele året. Er været dårlig, kan det imidlertid være en utfordring å fly pasienten til sykehuset.

Først med PiNS
Som det første helikopteroperatører tok selskapet såkalte PiNS-prosedyrer (Point in Space navigation) i bruk. PiNS er forhåndsprogrammerte GPS-ruter som gjør at gjør at piloten kan fly til en rekke sykehus i tåke og skyet vær selv om sikten er dårlig. Ca. 10 prosent av alle NLA AS´ oppdrag utføres i dag under forhold som krever instrumentflyging.

Sammen med sveitsiske Rega er Norsk Luftambulanse AS med i et prosjekt for å videreutvikle denne typen prosedyrer. Det vil gi økt presisjon for instrumentinn – og utflygningsruter og i tillegg økt sikkerhet.

EU-prosjekt
Prosjektet heter PROuD (The PBN Rotorcraft Operations under Demonstration), en del av SESAR, et helhetlig EU-prosjekt i regi av det europeiske luftfartssikkerhetsbyråret EASA som ser på bedre og mer tidsriktig bruk av luftrommet..

Les mer om prosjektet i pressemeldingen fra SESAR.

PROuD har som mål å vise hvordan innføring av satellittbaserte prosedyrer (PBN-prosedyrer) spesifikt utviklet for helikoptre kan forbedre operasjoner i Europa, og har spesielt fokus på luftambulansetjenesten og SAR (søk og redningsoperasjoner).

Viktig å delta
– For Norsk Luftambulanse er det svært nyttig å kunne være med i dette prosjektet. Vi får utviklet flere og bedre ruter. De nye prosedyrene tar hånd om både høyde og kurs, noe som gir sikrere og mer nøyaktig inn- og utflygningsmuligheter når vi flyr ved hjelp av instrumenter i skyet vær med dårlig sikt. Avgangsprosedyrer har vi ikke hatt publiserte prosedyrer for tidligere, og prosjektet vil kunne gi oss svar på om dette bedrer sikkerhet og regularitet. Det er også viktig å være med i fora som driver utvikling og forskning på ny teknologi og bruk av nytt regelverk, sier Lars Amdal, pilot og prosjektleder for NLA AS i PROuD-prosjektet.

Lavere beslutningshøyde
Til sammen skal det gjennomføres 80 testflygninger i Sveits og Norge. De norske testscenariene er ruten Lørenskog – Ullevål. I det øyeblikket delprosjektet avsluttes, regnes rutene som operasjonelle og kan tas i bruk umiddelbart. Det er en betydelig fordel, ifølge Amdal.

Konkret betyr innføring av denne typen prosedyrer blant annet at beslutningshøyden – den eksakte høyden hvor piloten avgjør om landing er gjennomførbart eller ikke – blir lavere. Ifølge Amdal vil beslutningshøyden potensielt gå ned fra 350 til 250 fot.

– Det høres kanskje ikke mye ut, men for luftambulansetjenesten kan det utgjøre en forskjell, sier Amdal.

EU og Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer de nye rutene.