Alle foto: Fredrik Naumann/Felix Features

To kamerater midt i tenårene, på fisketur utenfor Søgne. De har dratt litt for langt ut på havet i en litt for liten båt, men det er en fin septemberdag; blå himmel og helt vindstille. Ingen fare for to båtvante sørlendinger, selv om de er langt utaskjærs. Men når de skal bytte plass og begge reiser seg samtidig, tar en av de store dønningene tak i båten. Den kantrer, og de to blir med ut i vannet.

– Vi var langt fra land og hadde lært at vi skulle bli værende ved båten til vi fikk hjelp. Vi fikk snudd den, men den var full av vann og umulig å holde flytende på grunn av dobbeltskroget. Skoene våre fungerte som øsekar, men det var håpløst og båten sank. Jeg var sikker på at jeg hadde sett min siste dag, forteller Stig Olsen (39).

Etter en halvtime i vannet, som for øyeblikket holder ni grader, bestemmer de seg: De må ta sjansen på å nå land. Stig og kompisen gir hverandre en god klem, sier «takk for alt» og legger på svøm.

Redningsmann i Norsk Luftambulanse AS, Stig Olsen, foran småbåthavna i Arendal. Basen på Sørlandet går inn i en travel sommerperiode.

To virkeligheter
Redningsvestene og en tilfeldig forbipasserende fritidsbåt reddet dem den gangen, men opplevelsen satte spor. 25 år senere varmer sola opp hangaren og landingsdekket på luftambulansebasen i Arendal. 20 grader midt i april bidrar til å skape forventninger om nok en fantastisk sommer med mye aktivitet i skjærgården langs norskekysten.

– For meg personlig er sjø- og båtliv noe av det beste som finnes. Den relasjonen har vært der siden oppveksten i Søgne og har fulgt meg hele livet. Det å være på sjøen gir så mange muligheter, enten det er lek og moro i vannet, fisketur eller å bare være der og kjenner på bølgene, sier Stig.

Denne varme aprildagen tørrtrener han og kollegene på vannredningsprosedyrer inne i hangaren. Det gjelder å være forberedt på situasjoner som kan oppstå nå som båt- og badesesongen nærmer seg. Som redningsmann på Norsk Luftambulanse AS base i Arendal byr møtet med sjøen ofte på en helt annen virkelighet enn i privatlivet. Mannskapene rykker ut på de aller mest alvorlige ulykkene og ser ofte hvor kort veien kan være fra idyll til tragedie.

– I fjor var det veldig mange ulykker som involverte båt og drukning, og noen av dem kunne nok med små grep vært unngått. Jeg rykket selv ut til flere av dem, og det er fryktelig trist når noe som i utgangspunktet er så positivt som sjø- og badeliv ender i slike tragedier, sier Stig Olsen.

Et sikkert sommertegn
De siste to somrene har vært dramatiske for det som ellers er en idyllisk sesong i Norge. I 2013 døde 34 mennesker som følge av ulykker med fritidsbåt. Kun seks av dem brukte redningsvest. Samme år druknet totalt 119 mennesker, dobbelt så mange som årene før. Nesten like mange druknet i fjor, de fleste som følge av fall, båt- eller badeulykker. Det merkes i luftambulansetjenesten på Sørlandet.

– En vaktuke i juli er travel. Antall oppdrag eksploderer, og i juli i fjor hadde vi i Arendal flest oppdrag og mest flytid av alle basene i landet. Mange av disse utrykningene er sjørelaterte, både alvorlige båtulykker og drukningssituasjoner i forbindelse med fall eller bading. Folketallet øker betydelig i området om sommeren, og et stort antall båter beveger seg rundt på et forholdsvis lite areal. Stig rekker en kort lunsj med resten av crewet, bestående av flyger Frank Haugland og anestesilege Ranveig Andersen, før neste økt: samtrening med den lokale redningsskøyta. Haugland har jobbet ved basen i 14 år, og har lang erfaring med å fly luftambulanse under sommersesongen på Sørlandet.

– Det er dessverre et sikkert sommertegn når vi rykker ut på årets første båtulykke, forteller flygeren.

Livreddende samarbeid

Senere drar crewet ut på dagens siste øvelse i et vann like ved basen. De skal trene på «ihopp»:

Redningsmannen hopper ut av helikopteret i lav høyde, lander like ved pasienten i vannet og flys ut igjen hengende i tau sammen med vedkommende. Dette er en av flere prosedyrer mannskapene i Norsk Luftambulanse AS kan bruke ved slike oppdrag. Som på andre oppdrag med alvorlige skader er det essensielt at luftambulansen får legen raskt til pasienten ved båt- og drukningsulykker. Helikopteret gir også muligheten til å flytte skadede raskt til riktig behandlingssted.

– Vi har mye å bidra med i disse sitasjonene: ved søk etter savnede i vann dekker vi store søkeområder på relativt kort tid, og vi kan guide redningsskøyta fra lufta, der det er lettere å få overblikk. Vi kan plukke opp forulykkede ved å fly inn redningsmann hengende i tau under helikopteret. I tillegg kan vi lande på en holme eller et skjær i nærheten for at redningsmannen skal kunne svømme ut til pasienten, forteller Stig.

Ofte har privatpersoner allerede fraktet pasientene inn til land når luftambulansen ankommer. I slike tilfeller kan helikopteret med lege lande like i nærheten og starte behandling umiddelbart. Olsen har sett flere eksempler på at sivile og frivillige har lagt ned fantastisk innsats som gjør jobben deres enklere.

– Alt fra lokale redningsskøyter og ambulanser til sivile båteiere og frivillige redningsgrupper bidrar i slike situasjoner. I mange tilfeller er vi helt avhengige av godt samarbeid med disse for at pasienten skal ha en sjanse til å overleve.

Redningsmann Stig Olsen (f.v), flyger Frank Haugland og anestesilege Ranveig Andersen diskuterer øvelse i vannet med redningsmann Einar Fossli (med ryggen til).

Små grep gjør turen tryggere
Det finnes en del fellesnevnere for hvordan det kan gå så galt i båt. Kombinasjonen av alkohol og høy fart kan føre til kollisjoner med andre båter eller holmer og er blant de vanligste årsakene til alvorlige ulykker. Andre ganger kan føreren ha glemt å skru på lanterna i mørket og blitt påkjørt. Noen grunnstøter eller treffer skjær. I flere av tilfellene med tragisk utfall har ikke avdøde brukt redningsvest.

– Ved ferdsel i båt må man ta hensyn til et ekstra element: om du slenges av båten og lander bevisstløs i vannet uten redningsvest er sjansen stor for å drukne. Med redningsvest holder du deg i alle fall flytende og er lettere å finne for dem som vil hjelpe deg. Da er sjansen større for å raskere få behandling som kan redde livet ditt, sier Stig.

– Det skal ikke mye til for å øke tryggheten i båt og dermed gjøre turen til en hyggeligere opplevelse. Bruk vest, kjør i edru tilstand, skru på lykt og lanterne når du kjører i mørket og tilpass farten etter forholdene. Grunnleggende førstehjelp er like viktig på sjøen som på land, og du vil aldri angre på at du lærte det dersom du kommer i en situasjon der det er behov for å kunne hjelpe andre.