Tekst: Rolf Magnus W. Sæther / Foto: Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Burde redningshjelmen ha innebygd kamera? Kan en teleskopstang brukes til å dra redningsmannen inn til bratte fjellsider? Skal man utvikle nye hansker og sko til mannskapene?

De som jobber til daglig i luftambulansetjenesten vet best hvor skoen trykker. I løpet av arbeidsdagen dukker det gjerne opp ideer til hvordan det livsviktige arbeidet kan utføres enda bedre.

Tilfeldigheter
Før 2017 fantes ikke noe godt system for å sikre at alle gode nye ideer ble fanget opp i Norsk Luftambulanse.

– Traff du på riktig person på riktig dag, kunne du få gehør. Men ellers kunne det være vanskelig å få satt i gang nye utviklingsprosjekter, sier Even Wøllo, seksjonsleder for utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Da luftambulanselege og forsker Andreas Krüger kom inn som fagsjef innovasjon, så han at det var behov for å systematisere innovasjonsprosjektene.

– Det har alltid vært masse ideer og vilje til innovasjon ute blant de operative. Vi måtte sikre at vi fanget opp de gode ideene, og sørge for at alle fikk en rettferdig vurdering, uten tilfeldigheter, sier Krüger, som i dag er fagsjef for utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Klær fra den sveitsiske luftambulansetjenesten prøves ut på Svalbard.

Det har alltid vært masse ideer og vilje til innovasjon ute blant de operative.

Andreas Krüger, fagsjef for utvikling

Søknadene renner inn
Høsten 2017 ble SmartLab født, et system der nye ideer kunne testes ut med tanke på å innføre dem i luftambulanse-tjenesten.

Nå kunne alle ansatte levere søknad om å få starte sitt eget utviklingsprosjekt med støtte fra stiftelsen.

På de tre første årene har SmartLab fått 42 søknader, som viser at det er rikt av ideer og vilje til innovasjon blant mannskapene i luftambulansen.

Noen ganger handler det om å ta et eksisterende produkt inn i tjenesten. Andre ganger må man utvikle et nytt og forbedret produkt. Det går også an å foreslå nye opplæringskurs, nye prosedyrer eller ny forskning.

Trengs det virkelig?
Det første som gjøres er å dokumentere at det virkelig er behov for en ny løsning.

– Selv om jeg fryser på fingrene på oppdrag, er det ikke sikkert vi trenger å utvikle en helt ny type hanske. Kanskje er de andre fornøyde med sitt utstyr, sier Krüger.

Søknaden blir evaluert av et helikopter–mannskap bestående av lege, pilot og redningsmann, og senere fagsjefer innen hvert område. Hver idé får poeng på ulike skalaer: Hvor stort er behovet? Er det gjennomførbart? Er det i tråd med formålet om å hjelpe akutt syke og skadde pasienter?

– Skårer du lavt på mange parametere, går du ikke videre. De fleste aksepterer et avslag så lenge de får en god begrunnelse, sier Even Wøllo.

Legen sitter i døra og tester varmesøkende kikkert.

Det er flott at vi som jobber i luftambulansen til daglig faktisk blir hørt og kan bidra til å forbedre tjenesten til beste for mannskaper og pasienter.

Einar Fossli, redningsmann

«Petter Smart»
En som stadig kommer med ideer, er redningsmann Einar Fossli. For tiden jobber han med produktutviklere i utviklingsseksjonen for å designe et hodeplagg som skal forhindre nedkjøling av pasienter.

– Jeg er veldig fornøyd med å få være med og jobbe på prosjektene hele veien fra start til mål. Det er flott at vi som jobber i luftambulansen til daglig faktisk blir hørt og kan bidra til å forbedre tjenesten til beste for mannskaper og pasienter, sier Fossli.

Testes på basene
Når en ny løsning ser lovende ut, kan det bli aktuelt å teste den ut på noen luftambulansebaser i en periode. I samarbeid med den Statens Luftambulansetjeneste HF, blir det så vurdert om løsningen skal innføres permanent i tjenesten.

– Vi har veldig stor respekt for pengene som kommer inn til forskning og utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Folk som har gitt en del av lønna si fortjener å vite at det vi jobber med er viktig. Derfor er det viktig at har et gjennomsiktig system, der vi velger prosjekter som er gjennomførbare og virkelig kommer mannskaper og pasienter til gode, sier Krüger.

Kikkerten testes nå ut på tre baser i ett år. Resultatene så langt er oppløftende: Mannskapene fant savnede i fire av fem tilfeller der man ikke ville ha gjort funn uten kikkerten.

Varmesøkende kikkert
— Jeg har flere ganger vært med på å søke etter savnede personer fra helikopteret uten å oppdage dem, selv om de har sett oss, sier redningsmann Anders Kroken.

På en tur i det skotske høylandet så han at viltforvaltere på store gods brukte en varmesøkende kikkert for å overvåke hjortestammen.

— Jeg tenkte at dette skulle vi ha hatt i helikopteret!

En håndholdt termisk kikkert ser varme og kan brukes til å oppdage savnede personer som er skjult av mørket eller er vanskelige å se av andre grunner. Tanken er at den skal brukes av luftambulanselegen, ut av den åpne sidedøren, mens pilot og redningsmann kan konsentrere seg om å fly helikopteret.

Nå begynner prosessen for å vurdere om termisk kikkert skal innføres permanent i alle legehelikoptrene.

Hodeplagg som forhindrer nedkjøling
Nedkjøling av syke og skadde (hypotermi) er noe av det luftambulansepersonellet frykter mest. Det kan gjøre tilstanden til pasientene mye verre.

I dag pakkes pasienter inn i bobleplast eller forskjellige varianter av luer for at de skal holde varmen.

— Dersom vi kan lage et hodeplagg som er spesialutformet for å sette på syke og skadde pasienter, og som i tillegg avgir aktiv varme til pasientene, vil det kunne være et viktig bidrag for å redusere videre nedkjøling. I beste fall kan dette, sammen med andre varmetiltak, bidra til at vi kan få en temperaturstigning hos nedkjølte pasienter, sier redningsmann Einar Fossli.

l Stiftelsen Norsk Luftambulanses verksted i Lommedalen jobber Fossli nå sammen med produktutviklere for å sette sammen en ny prototype.

I tillegg til å isolere godt, har hodeplagget batteri og varmeelementer som skal holde pasientens hode og hals varm.

Redningsbøye som ikke driver av
— Dersom vi flyr over en person som ligger i sjøen, trenger vi å kunne kaste ut noe vedkommende kan flyte på. En redningsvest vil kunne gjøre nytten, men den driver lett av gårde på grunn av vind og strøm, sier redningsmann Einar Fossli.

Fossli kom over redningsbøyen Stormy LifeSaver, som i dag brukes kommersielt i båtmarkedet. Bøyen har drivanker, som gjør at den ikke driver av gårde like fort som en redningsvest eller en vanlig redningsbøye. Den er også utstyrt med strobelys som aktiveres når den treffer vannet, og gjør den synlig for redningsmannskaper.

— Jeg ønsket å få testet om denne bøyen kunne kastes fra helikopter, og bidra til at pasienten holdt seg flytende lenger, og dermed øke sannsynligheten for å bli reddet av luftambulansen eller andre, sier Fossli.

Nå skal redningsbøyen testes på luftambulansebaser og kanskje også av andre redningsaktører til sjøs og i lufta, for å se effekten, før man kan vurdere om den skal innføres permanent i de ulike tjenestene.