Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
Folkets base blir den kalt. Kallenavnet er fortjent. At Dombås fikk en legehelikopterbase i 1987 var et resultat av et usedvanlig sterkt folkelig engasjement.
«Opprøret» bunnet i følelsen av urettferdighet: Hvorfor skulle Oslo og Stavanger ha eget legehelikopter, men ikke folk i Gudbrandsdalen, der avstandene til sykehus var mye større?
De lokale gikk i «demonstrasjonstog som var lengre enn 17-mai-toget». Både bønder, næringsdrivende, hjemmeværende og skoleelever stilte opp, med faner og med Musikkforeningen i front. Dette var i tiden før den norske luftambulansetjenesten ble finansiert av det offentlige, derfor var de avhengig av private midler i etableringen. Og de lokale stilte opp. Både bedrifter og privatpersoner donerte store summer.
I 1987 fikk de lønn for strevet: Dombåsbasen ble åpnet, og med det hadde mange tusen mennesker fått et dramatisk forbedret akuttilbud.
Hull i kartet
I 2019 reiser folket seg igjen, denne gang i Hedmark, Oppland, Agder og Telemark. 30 år etter at luftambulansetjenesten ble statlig, har fortsatt ikke alle innbyggere i Norge lik tilgang til akuttmedisinsk legehjelp.
Det er ingen tvil om at befolkningen i indre Telemark og Agder ønsker seg et legehelikopter. Det var stort oppmøte da Stiftelsen Norsk Luftambulanse inviterte til informasjonsmøte om arbeidet med å få en ny legehelikopterbase til området.
Myndighetene mener at vi ikke trenger det. I dag er kravet at 90 prosent av befolkningen skal nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter fra nødsamtalen når 113-sentralen.
Virkeligheten er annerledes – den er bedre. Takket være stort folkelig engasjement, en håndfull engasjerte politikere og en stiftelse som jobber for stadig forbedring av luftambulansetjenesten, er dekningen bedre enn myndighetenes krav.
I dag nås nesten 99 prosent av befolkningen av legebemannet ambulanse innen 45 minutter. Men dette er fortsatt ikke godt nok, verken for folket eller for Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Stortinget aksepterer at det kan gå 45 minutter fra man ringer 113 og melder fra om en kritisk skadd pasient, til legehelikoptret er fremme hos pasienten. 45 minutter når det er akutt? Det er veldig lenge, mener Steinar Aardalen Frydenlund.
Regionrådslederen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse står foran de 150 fremmøtte i forsamlingslokalet i Vinje kommune, helt nord i Telemark.
Hvorfor skal dere ha et dårligere helse- tilbud enn resten av Norge?
Regionrådsleder Steinar Aardalen Frydenlund til de oppmøtte i Vinje
Anledningen er et informasjonsmøte om en mulig legehelikopterbase i området. Med på møtet er både ordførerne i de nærliggende kommunene og de lokale nødetatene. På den store skjermen lyser et stort norgeskart opp. Rundt de tolv eksisterende luftambulansebasene er det tegnet sirkler som viser hvilke områder som nås av legehelikoptret innen det statlige kravet på 45 minutter – og hvilke som ikke gjør det.
– Her er det et hull i kartet, sier Steinar Aardalen Frydenlund og peker på området han befinner seg i. Så vender han seg mot tilhørerne og spør:
– Hvorfor skal dere ha et dårligere helse- tilbud enn resten av Norge? Det går en europavei gjennom dette området, det er mange hytter her og det er en lokalbefolkning her.
Fikk hjertestans i et møte
Det nikkes blant tilhørerne. De vet godt hva han snakker om. Fra Vinje er det langt til helikopterbasen på Ål, det er langt til helikopterbasen i Arendal og det er enda lenger til helikopterbasene i Stavanger, på Dombås og Lørenskog. Indre deler av Telemark og Agder befinner seg midt mellom basene – midt i «luftambulanseingenmannsland».
Det angår ikke bare de 7 000 innbyggerne i nabokommunene Vinje, Bykle og Tokke, det angår også hyttefolket og alle de andre tilreisende.
Bykle-ordfører Jon Rolf Næss (Ap) er klar i sin tale:
– Vi har lang vei til sykehus og dårlig akuttberedskap. Bykle er en liten kommune med færre enn 1 000 innbyggere, men det er mange vintersportssteder i området og derfor mye folk her i perioder. I feriene kan det være opp mot 20 000 mennesker bare på Hovden.
Ordførerne i henholdsvis Bykle og Vinje kommune, Jon Rolf Næss (t.v.) og Jon Rikard Kleven, hevder de ikke er opptatt av lokaliseringen av en eventuell ny legehelikopterbase: – Det er korte avstander mellom våre kommuner, så den debatten får vi ta senere. Nå er det først og fremst viktig å få en base til området, påpeker Jon Rikard Kleven (Sp).
Agder-ordføreren viser til erfaringene med påskebasen på Hovden, en midlertidig legehelikopterbase Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært med på å finansiere.
– Det har vært over 20 akuttoppdrag i hver av de fire påskene dere har vært her oppe, og det viser at det er et behov. Vi vet at Norsk Luftambulanse har reddet liv i løpet av påskeuken, så det er kjempeviktig å få en base her i fjellene, mener Næss.
Det er ikke mer enn fire år siden han trengte det selv.
– Jeg fikk hjertestans i et møte. Jeg våknet av at en varaordfører utførte hjertekompresjon på meg.
Det viste seg at varaordføreren også var lege. 113-sentralen ble varslet og etter en stund kom legehelikoptret fra Arendal. Jon Rolf Næss ble lagt inn i helikoptret og turen til sykehuset kunne begynne.
– Det som var ekstra rart, var at jeg hadde brosjyrer om påskebasen dere snart skulle ha her oppe i vesken min. Vesken ble lagt oppå brystet mitt i helikoptret og da raste alle brosjyrene utover. Jeg tror mannskapet i luftambulansen ble ganske overrasket. Det var en merkelig opplevelse.
Jeg vil ikke si at jeg føler meg utrygg her, men det hadde vært trygt å ha dere her.
Jon Rolf Næss, ordfører i Bykle kommune
Det flyvende akuttmottaket kom tidsnok den gangen, men det har ikke fått Jon Rolf Næss til å ivre mindre for en legehelikopterbase i området:
– Jeg har i aller høyeste grad hatt glede av luftambulansen. Jeg vil ikke si at jeg føler meg utrygg her, men det hadde vært trygt å ha dere her.
Skader hver dag
Det er Håvard Bjørke (31) og Kristin Larsen (29) enig i. Sammen eier og driver samboerparet Rauland skisenter, et av de andre vintersportsstedene i området. De er på folkemøtet i Vinje for å få mer informasjon om situasjonen. Som eiere av en av Telemarks største reiselivsbedrifter er de naturligvis opptatt av akuttberedskapen. I gjennomsnitt skjer det én skade om dagen i skisenteret.
– Det er alt fra kutt i fingeren til et bruk- ket bein. Men noen ganger er det mer kritisk, forteller Kristin.
Hun er født og oppvokst i området og er vant til at akutthjelpen er langt unna, mens Håvard er fra Ål og har vokst opp med luftambulanse i nærheten. Kanskje har det også reddet livet hans:
Håvard Bjørke og Kristin Larsen eier en av Telemarks største reiselivsbedrifter og er opptatt av at både lokalbefolkningen og de tilreisende skal ha et tilfredsstillende helsetilbud.
– Jeg ble faktisk hentet av legehelikopter da jeg var liten. Jeg fikk hjernehinnebetennelse og ble veldig syk, så jeg kan være glad for at det var luftambulanse i nærheten den gangen. Det er ikke sikkert jeg hadde levd i dag dersom det ikke hadde vært det.
I voksen alder har han mang en gang selv ringt etter legehelikopter. Når ulykken er ute i skibakken, kontakter skipatruljen hjelp via legevakt eller 113-sentralen. Dersom skaden ikke er kritisk, kommer bilambulansen. Er det alvor, kommer legehelikoptret, som regel fra Ål, en base som ligger så vidt innenfor myndighetskravet om en responstid på 45 minutter.
– Det er lenge å vente, særlig når skaden er kritisk. De minuttene kan utgjøre en veldig stor forskjell for pasienten, særlig dersom det handler om hjertet eller hjernen.
Utålmodig befolkning
I akuttmedisin snakker man ofte om «den gylne timen». Det er i løpet av den første timen etter at en akutt skade eller sykdom har oppstått at legebehandling kan utgjøre den største forskjellen. Når responstiden i noen deler av landet er på 45 minutter, og det gjerne også tar noen minutter fra skaden oppstår til nødetatene varsles, er denne timen brukt opp allerede før legehjelpen kommer frem.
Det kan Stephen Sollid bekrefte. Han er sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har jobbet som luftambulanselege i 16 år.
– Vi mener derfor at responstiden ikke bør være mer enn 30 minutter, forteller Sollid.
Også han har tatt turen til folkemøtet i Vinje. Han snur seg og ser på norgeskartet bak seg:
– Da blir sirklene enda mindre – og hullene enda større.
Det er bare noen uker siden han deltok på et liknende informasjonsmøte i det andre «dekningshullet» i Sør-Norge. Også på Innlandet er det folkelige engasjementet for en legehelikopterbase stort.
Det var i 2013 at det ble opprettet et statlig utvalg som skulle kartlegge den akutt- medisinske kjeden utenfor sykehus. To år senere leverte utvalget sin utredning. Deretter ba Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene om å gå gjennom basestrukturen for luftambulansetjenesten.
Rapporten ble ferdig i fjor sommer, og den anbefaler ikke at det blir opprettet en ny legehelikopterbase i indre Telemark. Det den derimot anbefaler, er at det blir opprettet en ny base på Innlandet.
Til tross for at den politiske viljen er der, er ikke det folkelige engasjementet i Mjøstraktene noe mindre enn i indre Telemark og Agder. I statsbudsjettet for 2016 ble det satt av ti millioner til prosjekteringen av en ny base, men det er samtidig ikke aktuelt å bygge en ny legehelikopterbase før sykehusstrukturen i området er avklart. Det kan ta tid, og som et midlertidig tiltak har området fått en legebemannet bilambulanse.
Krever lik tilgang
Det er ikke godt nok for Senterparti-politiker og nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe. Hun deltok på folkemøtene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse både på Innlandet og i Vinje, og er utålmodig på befolkningens vegne.
– Når vi ser at forskjellene i helsetilbudet ikke blir mindre, men tvert imot øker, tenker jeg at det er ganske alvorlig. En av de viktigste verdiene våre er at vi skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester uansett hvor vi bor og hvilken bakgrunn vi har. Tilbudet er dårligst i distriktene og der befolkningen er spredt, men det er der man trenger det mest.
Når vi ser at forskjellene i helsetilbudet ikke blir mindre, men tvert imot øker, tenker jeg at det er ganske alvorlig
Senterparti-politiker Kjersti Toppe
Anbefalingene fra basestruktur-rapporten ble lagt frem i statsbudsjettet for 2019, men for stortingspolitiker Kjersti Toppe er ikke dette godt nok.
– I høst mente et flertall i opposisjonen at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om at Stortinget skal få en egen sak om basestrukturen. Det sto bare noen linjer om dette i budsjettet. Det er ikke nok til å gjøre vedtak på. Her må KrF, som støttet vårt krav om en egen sak i høst, vise styrke i regjering.
Det er akkurat slik politisk vilje Stiftelsen Norsk Luftambulanse trenger. De kan ikke etablere nye baser, men er avhengig av at helseforetakene og politikerne er med på laget. Det folkelige engasjementet er også viktig, fordi det legger press på politikerne og bidrar til å sette saken på dagsorden. Samtidig er det viktig at det ikke går for mye lokalpolitikk i saken, påpeker sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen Sol- lid. Det er viktigere at området får en ny base, ikke hvor den skal ligge.
– Hensynet til pasienten må være viktigere enn politiske og regionale seire, mener Sollid.