Helse- og omsorgsdepartementet sendte tidligere i år ut et forslag til ny akuttforskrift. Forslaget omhandler i hovedsak nye krav til AMK-sentralene, ambulansetjenesten og kommunale legevakter. Stiftelsen Norsk Luftambulanse sender nå sine innspill til forskriften.
– Våre viktigste innspill går på kompetanse og responstid. Vi må kutte ned responstiden og øke kompetansen, sier samfunnskontakt Gunn Lyngvær.
Dagens forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus trådte i kraft i 2005. I mellomtiden har organiseringen av både sykehus og ambulansetjenesten endret seg. I tillegg viste erfaringene fra 22. juli 2011 at det er behov for bedre samordning av tjenestene og videreutvikling av nødmeldetjenesten, samt et stort behov for å styrke legevakttjenesten.
Her kan du laste ned og lese hele høringsuttalelsen: Høringssvar akuttforskriften SNLA
Våre innspill i kortform:
- Styrking av kommunal legevaktordning
Vi er glade for at denne styrkes med kompetanse og bemanning, men advarer mot for store legevaktdistrikter. Vi foreslår tidfesting av pasientens reisetid til legevakt, samt at responstid for legevaktslege med utrykningskjøretøy skal være maksimalt 40 minutter for 90 prosent av befolkningen og 60 minutter for 95 prosent av befolkningen.
- Krav til responstider for ambulansetjenester
Vi foreslår at departementets anbefalinger til responstider blir gjort gjeldende som krav for ambulansebiler. På grunn av økt sentralisering av spesialisert helsetilbud og at pasienten oftere skal fraktes lenger og til ”rett” sykehus, bør i tillegg responstiden for luftambulansen reduseres fra 45 til 35 minutter.
- Kompetanse og bemanning i alle ledd
Det er personellets kompetanse som bestemmer grad av omsorg og behandling, og ikke type fartøy. Valg av fartøy vil være avhengig av transportavstand, geografi, dekningsområde og i noen tilfeller pasientens tilstand. Vi mener derfor at kompetansekravene i ambulansetjenesten må beskrives særskilt for de enkelte kompetansenivåene, ikke felles for hele tjenesten.
- Redusere antall AMK-sentraler
Vi foreslår også å redusere antall AMK-sentraler som koordinerer luftambulanseressurser ned til en AMK-sentral i hver helseregion, og at det på sikt bør reduseres til to koordineringssentraler – en i sør og en i nord.