Den regnvåte maikvelden er ennå ikke blitt mørk der ute, men tvillingene er i seng inne hos Turid og Johne Johnsen. Nå sitter de to foreldrene med hver sin kaffekopp på terrassen hjemme på Jelsa, med utsikt vestover Boknafjorden i retning Stavanger.
Det blåser rundt husveggene. Storebror er i badekaret, de to minste har endelig roet seg på samme rom, og Turid ser fram til å ta en tidlig kveld etter en lang arbeidsuke.
Raske skritt løper over stuegulvet. Andrea på fem år kommer løpende.
– Ådne har svelget noe! Dere må komme!
SØSTEREN SÅ DET
Nå hører de gråten fra barnerommet. Tvillingbroren Ådne hikster så han ikke klarer å snakke. Han har ikke vondt, men er redd. Storebror Jon Einar kommer også for å se hva som foregår.
Familien Johnsen vet noe som ikke alle vet: At det å svelge et lite batteri krever rask reaksjon.
– Hva svelget du for noe, Ådne?
Andrea ser at foreldrene ikke får svar. Hun løper inn på rommet og kommer tilbake med en utstrakt hånd. Der holder hun et lite knappcellebatteri fra en reiseradio, som gjøgleren Ådne hadde skrudd opp for å underholde søsteren.
– Ådne åpnet radioen og puttet et av disse i munnen!
Der ser lite og uskyldig ut, men Turid er ikke et sekund i tvil: De må ringe etter legehjelp umiddelbart. Pappa er mer usikker. Han ser et ørlite batteri, og tenker at det vil komme ut av seg selv, den naturlige veien. Han ser på Turid.
– Må vi ringe?
Turid har arbeidet i den lokale ambulansetjenesten i sju år. Hun vet hvorfor det haster å få Ådne til legehjelp så raskt som mulig. Men de fleste av oss tenker ikke over hva som kan skje om et barn svelger et knappcellebatteri som dette.
Det er lett å tenke at det går oftest bra. Og det er sant. Dersom batteriet sklir rett ned i magesekken uten å komme i klem, er prognosen god.
Men det kan også gå ille. Batteriet kan kile seg fast i spiserøret. Den negative polen på et slikt flatt batteri kan da komme i klem mot den fuktige slimhinnen, slik at den elektriske utladningen skaper etseskader på vevet. Alvorlig skade kan oppstå i løpet av et par timer. Om det ikke oppdages, kan batteriet etse hull på spiserøret og gjøre stor skade på vev og andre organer.
DØDELIG UTFALL
I perioden 1995 til 2010 registrerte helsemyndighetene i USA 14 dødsfall der barn hadde svelget batterier. I Norge er det registrert alvorlige og kompliserte skader som følge av batterier i spiserøret.
På telefonen foreslår legen at de tar bilen bort til legekontoret i Sand, en halvtimes kjøring innover i fjorden.
– Det kan du ikke mene, protesterer Turid. Samtalen ender med at legen heller skal bestille legebåt via AMK-sentralen. Turid og Johne er i gang med å kle på Ådne da telefonen ringer på nytt.
Batteriet må ikke være stort for å være farlig, det er nok at spenningen kommer i kontakt med den fuktige slimhinnen i halsen.
Det er ambulansehelikopteret fra Stavanger, som ringer for å fortelle at de allerede er på vei. AMK-sentralen har forstått alvoret.
Oppe i lufta over Boknafjorden denne kvelden ser den erfarne luftambulanselegen Svein-Arne Hapnes på utsikten fra helikopteret. Dette har vært arbeidsplassen hans helt siden luftambulansetjenesten ble etablert i Stavanger for 35 år siden. De siste åra har han vært seksjonsoverlege ved sykehuset her og ansvarlig for legetjenesten på basen til Norsk Luftambulanse.
Det er ikke første gang han henter et barn som har svelget et batteri. Han vet at det haster, og har allerede gitt beskjed til sykehuset om at det kommer en femåring som må røntgenundersøkes.
Selv om disse sakene alltid har endt godt på de oppdragene Hapnes har vært med på, vet han ikke hvordan situasjonen er for Ådne nå. Familien Johnsen får beskjed om å komme et stykke ned i veien, til en åpen slette der helikopteret kan lande.
Piloten kommer ikke til å slå av motoren. De skal bare være på bakken i de sekundene det tar å få Ådne inn døra.
EN LITEN TOMMEL OPP
Johne og Turid får alle barna inn i baksetet, før bilen ruller ned veien på Svehaugane i Jelsa. Andrea og Jon Einar er bekymret for broren sin, men Ådne gråter ikke lenger. Nå er han aller mest spent. Han skal fly helikopter!
Snart hører de rotorlyden komme inn over boligfeltet oppe i åsen. Naboene følger også med fra vinduene når pilot Vidar Nordseth setter maskinen forsiktig ned på gresset. På vei inn i helikopteret får Ådne øye på en av naboene i vinduet. Femåringen viser ham tommelen i været, opprømt og optimistisk.
To minutter etter landing, løfter helikopteret seg mot himmelen igjen.
– Det å svelge et batteri er en alvorlig situasjon, men dette skal gå bra. Dere skal rett inn på røntgen, forsikrer legen Svein-Arne når de sitter sammen baki helikopteret.
Han avleder Ådnes oppmerksomhet bort fra bekymringen, og over til den fantastiske utsikten. Spør hvilket hus som er Ådnes, og ber ham peke det ut. Det er en rolig og god stemning i den lille kabinen. Turid er dypt takknemlig for at veslegutten får den aller raskeste veien inn til ekspertene.
Familien er på besøk hos luftambulanselege Svein Arne Hapnes ved Stavangerbasen
DET GIKK BRA
Ådne var heldig.
Røntgenbildene viste at det lille batteriet hadde sklidd rett ned i magen. Men legene ved Stavanger Universitetssjukehus tok ingen sjanser denne kvelden i mai 2015. Ådne ble lagt i narkose, før de gikk inn via spiserøret og hentet batteriet opp fra magesekken.
Klokka halv ett var legene ferdige, Ådne sov til neste morgen. Ti på åtte våknet han og ville ha frokost. Etter lunsj var han og mamma på vei hjemover med båten.
Og ett år senere kommer Ådne og familien innom luftambulansebasen i Stavanger for å takke for hjelpen – bare noen dager før Svein-Arne Hapnes går av med pensjon som luftambulanselege. De har tatt turen utover fra Jelsa, alle fem.
– Selv om det viste seg at situasjonen ikke var kritisk, kunne vi ikke vite det før Ådne var røntgenundersøkt. Derfor er vi er så takknemlige for at dere kom så raskt. Og de løse batteriene mine skal låses inn heretter, sier pappa Johne Johnsen når barna overrekker blomster og sjokolade til helten fra helikopteret.
Når barn svelger batterier, er det en risiko for at det setter seg fast og gjør stor skade i spiserøret
Luftambulanselege Svein Arne Hapnes
Pilot Vidar Nordseth og redningsmann Ivar Fjeldseth er ikke på basen denne dagen, men takken sendes til dem også.
– Denne gangen var vår oppgave et rent transportoppdrag, det medisinske bidraget kom først på sykehuset. Men det er uansett alltid godt å se at det går bra. Når barn svelger batterier, er det en risiko for at det setter seg fast og gjør stor skade i spiserøret. Heldigvis skjedde det ikke denne gangen, sier Svein-Arne Hapnes – og tar med Ådne inn i hangaren for en nærmere titt på helikopteret.
Ådne er en nysgjerrig sjel, alltid på jakt etter noe å oppdage – som den kvelden der hjemme, da han tok skrutrekkeren for å se hva som var bak lokket på den lille radioen. Han er helt klar på hva som skjer neste gang han oppdager et lite batteri.
– Jeg må jo kikke på det. Men jeg skal ikke putte i munnen!