Stiftelsen Norsk luftambulanse

Norsk Luftambulanse AS’ bidrag under terroraksjonen 22. juli 2011

Norsk Luftambulanse deltok i redningsarbeidet både i Oslo sentrum og på Utøya den 22. juli. Til sammen var seks av Norsk Luftambulanse AS’ helikoptre med på aksjonen. Mannskapene om bord er rustet til og beredt til slike oppdrag, men det som gjorde dette oppdraget helt spesielt var omfanget og den totale situasjonen.

– Terroren i Oslo og på Utøya berører oss alle sterkt. All vår medfølelse går til de som mistet sine kjære, de skadde og alle som ble direkte berør av hendelsene, sier administrerende direktør Syver Leivestad i Norsk Luftambulanse AS.

Seks av Norsk Luftambulanse AS’ helikoptre fra hele Sør-Norge ble sendt til Utøya for å bistå. Det nærmeste og første helikopteret var på plass ca 20 minutter etter at alarmen gikk i forbindelse med skytingen på Utøya. Den viktigste jobben ble å prioritere pasientene og få sende de hardest skadde til sykehuset. Totalt fraktet Norsk Luftambulanse AS’ helikoptre 14 kritisk skadde pasienter i løpet av kvelden. (Deler av personellet deltok også i arbeidet på stedet utover kvelden og natten.)

Tidsforløpet
Fredag 22. juli ble luftambulansebasen på Lørenskog kalt ut i forbindelse med bomben i Oslo. Oslo er godt rustet med ambulanser og sykehusene er i nærheten. Derfor rykket begge mannskapene fra luftambulansebasen på Lørenskog ut til Oslo i de to legebilene som er stasjonert på basen. Med så omfattende ødeleggelser på bygningene var det forventet et stort antall alvorlig skadde og omkomne.

Oslo Universitetssykehus kalte inn ekstra personell, også anestesileger som til vanlig bemanner luftambulansen. Hos Norsk Luftambulanse AS ble ekstra piloter og redningsmenn innkalt for å sikre kontinuitet i luftambulansetjenesten, da luftfartsreglene blant annet regulerer antall timer pilotene kan fly pr døgn og per vakt. Det gjorde at det relativt raskt var god tilgang på personell.

Men utover de pasientene som ble evakuert tidlig fra regjeringskvartalet, kom det heldigvis ikke flere. Nedtrapping av beredskapen ble igangsatt, og et mannskap fra luftambulansen dro tilbake til Lørenskog. Det andre ble igjen i Oslo.

Så kom de første meldingene om skyting på Utøya.

Lørenskogbasen fikk melding fra AMK (113-sentralen) kl. 17.35, og kl. 17.42 tok det første helikopteret av fra basen med lege og redningsmann. Underveis fikk mannskapet beskjed om at et omfattende antall personer var skutt. Elleve minutter sendere dro derfor Lørenskogbasens andre helikopter avgårde med fire ekstra leger som var innkalt i forbindelse med bomben i Oslo. Legen og redningsmannen som var i Oslo satte kurs for Sollihøgda i legebilen.

17.55 var det første helikoptret fremme i området ved Utøya, men siden området ikke var klarert av politiet kunne de ikke fly i nærheten av øya. Kl. 18.10 landet det andre helikopteret fra Lørenskogbasen, og fem minutter senere ankom luftambulansehelikopteret fra Ål. Luftambulansen fra Arendal landet kl. 18.22, deretter kom helikopteret fra Dombås kl. 19.05 og helikoptret fra Stavanger var i området kl. 19.28.

Sikkerhet
Som prosedyren tilsier, av sikkerhetsmessige årsaker, kan ikke helsepersonell gå inn i et område med skyting, uten at det er sikret og klarert av politiet først. Redningsarbeidet ble organisert og på landsiden tok de i mot pasientene som ble evakuert i land. Den viktigste oppgaven for legene og helsepersonellet var å prioritere pasientene ut fra skadeomfang og få sendt dem videre med ambulanse eller helikopter til nødvendig behandling på sykehus.

Da en gruppe med leger, ambulansepersonell og sykepleier kom i land på Utøya bidro de til også der å prioritere de skadde pasientene og få dem til land i båter. Etter at politiet hadde sikret hele området gikk noen av legene sammen med politiet rundt øye for å dobbeltsjekke om det var flere overlevende.

Den første pasienten som blir fraktet med luftambulanse ble flydd avgårde 19.43, og i løpet av den neste halvannen time ble totalt 11 pasienter fraktet til Ullevål og 1 til Drammen. Senere samme kveld ble ytterligere to pasienter fraktet fra Ringerike sykehus til Ullevål. Dagen etter ble to av pasientene fra Utøya overflyttet fra et sykehus til et annet.

– Jeg er imponert over hvordan våre mannskaper håndterte situasjonen underveis og i etterkant. Siden det var en helt spesiell situasjon følger vi personellet opp med ekstra tiltak utover debrief lokalt som er vanlig. Alle som var direkte involvert i redningsarbeidet får oppfølgning fra sin leder. Og om noen uker samler vi både våre egne folk alene og også sammen med våre gode kolleger fra andre utrykningsetater, for å gå gjennom hendelsen og ta lærdom av det som skjedde, sier Leivestad.

– Det er helt klart de pårørende og skadde som har det tøffest nå, men vi må også være sikre på at våre redningsmannskaper får den hjelp og støtte de eventuelt måtte ønske.

Fakta:
Luftambulansetjenesten i Norge er bygget opp med døgnkontinuerlig beredskap. Det betyr at mannskapet (lege, redningsmann og pilot) bor på basen og helikoptrene har i snitt ca fem minutters utrykningstid. Oppdragene er samordnet gjennom akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (113-sentralen som publikum ringer til), og det er denne sentralens oppgave å bestille og koordinere både ambulansene og luftambulansehelikoptrene. (Sistnevnte ofte i tett dialog med anestesilegene som bemanner helikopteret.)

  • Norsk Luftambulanse AS driver luftambulansetjeneste på oppdrag fra staten/ helseforetakene (via Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS).
  • Anestesilegene om bord er ansatt i det regionale helseforetak.
  • Norsk Luftambulanse AS’ helikoptre med pilot og redningsmann er stasjonert på Lørenskog (2 helikoptre), Bergen, Stavanger, Trondheim, Arendal, Ål, Dombås og Førde. I tillegg er det luftambulansebaser i Ålesund, Brønnøysund og Tromsø.
  • Alle luftambulansebasene har tilgjengelig legebiler som mannskapet kan rykke ut med hvis det ikke er flyvær, pasienten befinner seg i nærheten eller de må inn i trange bygater. Legebilene er utstyrt tilsvarende som helikopteret, men frakter ikke pasienter.