Snøbygene pumper inn over Lofoten. Været skaper ragnarok. Samtidig går alarmen. En syk pasient i Svolvær trenger legehelikopter.
Pilot Jens Fjelnset på Evenes åpner umiddelbart appen han selv hadde ideen til. Der ser han med egne øyne hvordan været er på Svolvær, hvor høyt skyene ligger og med hvilken frekvens bygene kommer.

Etter en kort vurdering tas avgjørelsen: Han flyr ut til pasienten.

Piloten tar av med luftambulansehelikopteret, flyr over skyene ut til Lofoten og beregner landingen mellom to byger. Pasienten lastes om bord, før take-off gjøres mellom to nye byger. Deretter flyr han over skyene til sykehuset i Tromsø.

Værkamera from Stiftelsen Norsk Luftambulanse on Vimeo.

– Jeg hadde aldri, aldri, gjort det uten dette systemet, sier Fjelnset og legger til:
– Vi har flydd i «blinde». Det var en risiko for oss og for pasienten. Det har vært et problem. Dette prosjektet er det vi gjør for å komme ut av den svarte sekken.

La oss skru tiden tilbake til 2013: Helikopterpilot Jens Fjelnset i Norsk Luftambulanse AS får en idé. En idé som nå har revolusjonert muligheten Luftambulansen har til å komme raskt frem til pasienten og som har kommet hele norsk luftfart til gode.

Stasjonert på basen i Ål hadde han gang på gang opplevd hvordan Hallingdal var som en flaskehals, hvor dårlig vær klumpet seg sammen mellom dalsidene. Jobben hans handler ofte om å redde hardt skadde eller syke pasienter. Oppdrag hvor hvert minutt teller. Før piloten avgjorde om det var forsvarlig å fly så han på værmeldingene fra flyplassene på Gardermoen og Flesland. Hvordan været egentlig var noen kilometer ned i dalen, eller i nabodalen, visste han ikke. Det kunne føre til at han måtte avbryte oppdraget eller endre rute når han møtte uventet uvær det ikke var forsvarlig å fly i.

– Folk tror sikkert at vi som flyr har masse spesialiserte værmeldingssystemer, men faktum er at vi brukte Yr, det samme som folk bruker når de skal på hytta, og som er basert på en matematisk modell, sier Fjelnset.

Han hadde en drøm om å se hvordan været var på ruten før han startet. Piloten ville plassere ut «øyne» i flaskehalsene. Med andre ord sette opp kameraer som viste ham direktebilder av hvordan været var på de problematiske stedene langs de vanligste rutene de fløy.

Unikt

Det var en relativt enkel idé, og trønderen var derfor sikker på at noen måtte ha tenkt tanken før ham.

– Hadde dette vært hyllevare i Kina, kunne vi bare ha kjøpt det.

Men letingen etter tilsvarende systemer var resultatløs. Hverken i Norge eller utlandet fantes noe lignende.
I 2013 fikk han midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse til å utvikle prosjektet.

Første kamera ble plassert ut i Hallingdalen. En boks med speilreflekskameraer inni tok bilder av
været og sendte det tilbake til basene. Vanlige webkameraer ble raskt utelukket, det var avgjørende
at nattbildene var nærmest like lyse og klare som i dagslys.

Systemsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Bjørn Fossen er mannen som har foredlet ideen til et
fungerende verktøy.

– Jens hadde veldig sterke meninger om detaljene, sier Fossen og spøker med at Fjelnset var «lett å
jobbe med fordi han er så skråsikker, og har totalt mangel på respekt for begrensninger i teknologi».
Parallelt med utviklingen av værkameraene ble det bygd opp et komplett system over
værinformasjon.

– Jens lurte meg litt, han sa han hadde laget ferdig systemet, men det han ikke sa noe om var at det
de hadde laget var som en prototyp. Det fungerte jo hvis man la godviljen til. Jeg sa til Jens at «jeg
skjønner hva dere har tenkt å lage, men vi pælmer alt, og lager et nytt system», sier Fossen og
forteller at det ikke er et komma igjen av den gamle koden.

Nå er over 60 værkamerastasjoner i drift, og i løpet av utgangen av året vil antallet øke til over 80.
Værsystemet, som er samlet i et nettsted og i en app, kommer ikke kun pilotene i
Luftambulansetjenesten til gode, men også rundt tusen eksterne brukere i luftfarten har fått gratis
tilgang til systemet.

Piloten påpeker at værkameraene har kostet en del å utvikle, men har vært mulig på grunn av
giverne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Suksesshistorie

Målet med systemet, som har fått navnet HemsWX, er man skal komme raskere frem til pasientene
når det er dårlig vær.

Pilotene gjennomfører virksomhetsregistrering av hvert oppdrag. I dette systemet er det lagt inn
spørsmål med sikte på å kartlegge nytten av værkameraene. Ved å kombinere pilotens registrering
med medisinske data kan man få frem andelen pasientoppdrag, med tidskritiske pasienter, som har
hatt nytte av værkameraene som verktøy.

– Forskningsmiljøet ved luftambulansen i Trondheim har ved å kombinere slike data kommet frem til
at i halvparten av de oppdragene hvor vi håndterte en pasient med livstruende sykdom eller skade,
så mener pilotene at bruken av HemsWX førte til tidsbesparelse på oppdragsgjennomføringen, sier
luftambulanselege og forsker ved St.Olavs Hospital Andreas Krüger.

I kontrollrommet til flyværvarslingen ved Meteorologisk Institutt på Blindern lyser bilder av blå
himmel i vest, skyer over fjellene og fint vær i øst opp på en stor skjerm. Her brukes værkameraene
aktivt. Sammen med satellitt, radar og andre metoder er kameraene en integrert del av
bakgrunnsmaterialet for værvarslingen til sivil og militær luftfart i Norge.

 Flaskehals

– Vi bruker dem for alt de er verdt. De fyller inn hullene vi har, som er helt kritisk i mange forhold.
Særlig i tvilstilfellene – som er de vanskeligste. Når du er usikker, da hjelper kameraene som mest,
selv i mørket, sier Siv Dearsley, som er fagansvarlig for flyværvarslingen på Blindern.

Politiet, Hovedredningssentralen og 330-skvadronen er andre som bruker værkameraene flittig i sitt
daglige virke.

Dearsley forteller om dagen da Luftambulanse-pilot Jens Fjelnset kom til Meteorologisk Institutt for å
holde en demonstrasjon av systemet på skjermer i kontrollrommet. Det var helt mørkt i rommet da
Fjelnset slo på skjermene og viste frem det ene kameraet etter det andre.

– Det var helt fantastisk. Da skjønte jeg hva dette kunne bli. Det er en god, gammeldags
suksesshistorie. En flygers idé har nå blitt til en viktig del av flysikkerheten i Norge. Dette redder
utvilsomt liv når man ser stort på det.