Alle foto: Nadia Frantzen

Han har vært på utallige bilulykker i løpet av sine 22 år som redningsmann i Norsk Luftambulanse AS.

Så mange bilulykker som kunne vært unngått. Så mange unødvendige personskader. Og så mange liv som kunne vært spart.

Hadde de bare…
Mellom 200 og 250 nordmenn dør på norske veier hvert eneste år. Ruspåvirkning er en vesentlig årsak, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Jeg blir ofte oppgitt og frustrert når vi kommer ut på bilulykker. Vi ser så mye skader som kunne vært unngått. Til tross for forebyggende kampanjer kjører fortsatt mange i rus, tar ikke på seg bilbelte og kjører for fort. Det er fryktelig frustrerende å se alle de som dør og som blir hardt skadd kun fordi de ikke følger kjørereglene.

Slike ulykker er Vegard Landsem (48) ute på, ukentlig. Ulykker som strengt tatt ikke burde skje.

Vi er på Norsk Luftambulanse AS’ base i Trondheim, en av tolv luftambulansebaser i Norge. Vegard er over snittet opptatt av bilkjøring og sikkerhet. I tillegg til å være redningsmann er han også delansvarlig for alle legebilene som er stasjonert rundt på landets tolv luftambulansebaser i tillegg til Luftforsvarets seks baser. Legebilen er et viktig supplement til helikoptret der lege og redningsmann kan rykke ut når enten været er for dårlig til å fly eller ulykken har skjedd nærme basen og det rett og slett går kjappere å ta bilen.

Unge rammes hardt
– Når vi kommer til et ulykkessted kan vi ofte se årsaken til ulykken. Er det alkoholrus inne i bildet lukter vi det. Bilvraket gir en indikasjon på om det har vært høy fart. De verste ulykkene rammer ofte unge mennesker fordi mange kjører eldre biler og har en tendens til å kjøre for fort. Nyere biler er bygd for å tåle mer i en kollisjon, forklarer han.

Det er en rolig dag på luftambulansebasen i Trondheim. Vegard er på vakt sammen med anestesilege Steinar Einvik og flyger Kjell Ove Frøyset. Vegard gjør klar legebilen med medisinsk utstyr. De vet aldri når alarmen går. Alt må være klart. Fra de får alarmen til de er ute av bygget løftes helikopteret på kun tre til fem minutter. Velger de legebilen kommer de seg ut enda kjappere.

Vegard og Steinar bestemmer seg for å dra ut og handle middag. De tar legebilen. Får de alarm mens de er på butikken må de bare kaste fra seg det de har i hendene og rykke ut.

Èn døde – én overlevde
De to er helt enige om at de verste ulykkene er de som involverer barn og ungdom.

– Det er forferdelig å se et barn dø fordi det ikke var sikret godt nok. Foreldrene kan ha hatt gode intensjoner og sikret barnet, men ofte er barn sikret feil, sier Vegard.

De husker spesielt en ulykke for et par år siden, en ulykke med to barn og deres foreldre. Ett barn overlevde. Ett barn gjorde det ikke. Ett barn var sikret riktig. Ett barn var sikret feil. En 10-åring døde fordi beltet lå over magen og ikke over hoftene slik det skal gjøre. Trykket mot magen ble så stort at gutten døde av indre blødninger.

– Slike hendelser gjør at vi aldri vil slutte å informere, prøve å nå ut til foreldre, foreldre som tror de kjører med barna godt sikret i baksetet, men som uten å vite det har sikret de feil.

Mer enn ni av ti barn som blir alvorlig skadd eller dør i bilulykker er feil sikret eller rammes av løse gjenstander i bilen, ifølge Folkehelseinstituttet.

Legebilen redder liv
Medlemmer, givere og bedrifter i Stiftelsen Norsk Luftambulanse sørger for at alle tolv luftambulansebaser i Norge har en legebil. I tillegg er det utstasjonert legebiler på Luftforsvarets baser i Banak, Bodø, Florø, Ørland, Sola og på Rygge.

– Jeg vil tørre å påstå at vi redder like mange liv med legebilen som med legehelikoptret, sier Vegard.

Den er uhyre viktig å ha for å få anestesilegen ut til pasienten når det ikke er flyvær og når vi rykker ut til nærområdet.

Å tenke sikkerhet er like viktig når mannskapet skal ut med legebilen som med helikoptret. Å kjøre utrykning krever presisjon og tempo.

– Mange sier til meg at det må være så deilig å bare sette på blålysa og kjøre på. Men det er noe av det mest krevende jeg gjør. Kjøringa skal være sikker for både oss og andre, påpeker redningsmannen.

Mens redningsmannen kjører sitter anestesilegen ved siden av og holder kontakt med AMK eller andre nødetater i tillegg til å lese kart om nødvendig. Det er faktisk syv ganger så stor risiko for å kollidere når man kjører utrykning, så opplæring og jevnlig trening er viktig.

– Det er mange å ta hensyn til ute i trafikken og målet vårt er jo å komme raskt fram til pasienten, men på en trygg og sikker måte