Også i dag er fokus på å ta vare på pårørende, ansatte og andre berørte; de har vært gjennom et veldig tøft døgn.
De ansatte i NLA AS er ikke bare kollegaer – de er nære venner og familie.
De har alle fått – og får – støtte og tilbud om avlastning, men samtlige har så langt ønsket å være i tjeneste. Kun det Lørenskog-crewet som var på ulykkesstedet og hjalp sine kolleger er midlertidig meldt ut av tjeneste. De er erstattet av annet personell.
Beredskapen på alle våre åtte baser opprettholdes.
Det har ikke kommet frem nye opplysninger om årsaken til ulykken. Havarikommisjonen bekrefter at helikopteret har vært i kontakt med et spenn på Sollihøgda, men hendelsesforløpet forut for dette er ikke klart. Opplysninger fra den andre maskinen som landet på ulykkesstedet tilsier at det var god sikt på stedet.
Det er tett kontakt mellom Havarikommisjonen og Norsk Luftambulanse AS.
– Bilder og video viser at maskinen har kommet borti et spenn. Vi har et bunnløst behov for å forstå og finne ut av hvordan og hvorfor dette skjedde. Det er et nitidig arbeid som skal gjennomføres og som kan ta tid, uttalte flygesjef Erik Normann på pressebrief onsdag.
Han er tydelig på at luftfartshindringer er en av de største utfordringene crewet har ute på oppdrag, og mannskapene har stor oppmerksomhet på dette. Det legges svært mye energi i å være oppdatert og melde inn uregistrerte spenn og objekter til Luftfartstilsynet. Spennet helikopteret traff er registrert i nasjonalt register over luftfartshindre. Denne databasen oppdateres hver 90. dag, og lastes ned i helikopteret som en del av vedlikeholdsprogrammet.
– Vi har ikke fått undersøkt kartsystemet i den havarerte maskinen, og vet derfor ikke om besetningen hadde tilgang til registeret på tidspunktet for ulykken, sa Erik Nordmann.
Et ulykkessted er ofte uoversiktlig når luftambulansen kommer, og nødetatene hjelper derfor til med å rydde stedet for landing. Det kan være krevende å lande, derfor har Norsk Luftambulanse AS fokus på prosedyrer og trening.
Helikopteret har seks ulike radioer.
– Grunnen til at vi har flere kommunikasjonskanaler, er blant annet at Norge bygger ut et digital nødnett trinnvis. Vi forholder oss til det nye, digitale nødnettet i tillegg til det gamle helseradionettet. Det er i tillegg kommunikasjon med alle nødetater som er på stedet, opplyste Normann onsdag.
Det er foreløpig ikke klart når siste kontakt med helikopteret var, og hvem crewet hadde kontakt med.