– Mamma sier at jeg var en helt. Det er fint å tenke på, sier Pål (6).

Han står utenfor huset sitt, et hvitt rekkehus i Nittedal, sammen med moren sin Hanne Haug. Lillebror Håkon (2) stikker hodet nysgjerrig ut av inngangsdøren.

De tre var hjemme da Hanne i fjor fikk en akutt og livstruende allergisk reaksjon, også kalt anafylaktisk sjokk. Det var en tidlig hverdagsmorgen, pappa Stian Gundersen hadde dratt på jobb, mens mamma Hanne og sønnene hadde en rolig start på dagen.

Det var midt i første korona-nedstenging, barnehagen var stengt og guttene så på Barne-TV i foreldrenes seng. Hanne hadde kraftig hodepine og strakte seg mot nattbordet for å ta to Paracet. Trodde hun. Inntil hun noen minutter senere begynte å nyse og klø over hele kroppen.

Hanne skjønte fort at noe var galt. Da hun sjekket esken med piller så at hun at det var penicillin hun hadde tatt – noe hun er svært allergisk mot. «Dette kan gå galt», tenkte hun, og gikk mot badet for å kaste opp. Rett etterpå ringte hun mannen sin og ba ham komme hjem. Deretter ringte hun 113.

Samtalen på høyttaler

– Det skjedde noe med kroppen min som jeg ikke kunne kontrollere. Det dirret i hele meg, sier Hanne Haug.

Pål (6), Håkon (2) og Hanne Haug i rekkehuset i Nittedal.

Hun satte samtalen med 113-sentralen på høyttaler, la telefonen på badegulvet, forklarte at hun var alene med to barn og prøvde å kaste opp igjen. Hun holdt linjen, men i løpet av samtalen mistet Hanne bevisstheten.

Det var da Pål, som den gang var fem år, steppet inn. Han fant moren sin bevisstløs på badegulvet. Han snakket til henne, men hun svarte ikke. Lillebror, som da bare var ett og et halvt år, satt ved siden av moren og gråt. Men da hørte Pål en stemme fra telefonen. Stemmen minnet om en av de voksne i barnehagen, og kjentes derfor trygg å snakke med. Pål pratet med operatøren på 113-sentralen helt til det banket på døren 15-20 minutter senere. Da gikk Pål for å åpne opp den låste ytterdøren.

– Det at du åpnet døren, det var også
en veldig viktig ting, for da slapp du inn hjelpen, forteller Hanne Haug til sønnen sin. Pål smiler stolt.

Hjelpen kom

Over ett år senere er familien Haug fortsatt preget av hendelsen. Pål håper at mamma bare brekker beinet neste gang noe skjer, for han vil ikke at hun skal ligge sånn på badegulvet igjen. Men for hele familien var det betryggende at hjelpen kom. Først ambulanse, deretter brannbil, og så helikopteret fra Norsk Luftambulanse, med legehjelp og mer medisiner.

– Helikopteret prøvde å lande på taket vårt! forteller Pål om helikopteret som ikke fikk plass på taket, men fant en fotballbane i nærheten å lande på. I ettertid har han fått en miniatyrversjon av det samme helikopteret, som takk for innsatsen.

Det endte med at mamma Hanne ble fraktet til sykehus i ambulanse.

– Jeg er veldig stolt av Pål og hvordan han håndterte det, sier Hanne. I ettertid har familien Haug øvd på å kontakte 113-sentralen, både å slå 113 på telefonen og å bruke «Hjelp 113»-appen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Nå vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre hvis noe slikt skjer igjen, sier Pål stolt.