Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media, Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

– Det er mer fokus på riktig innfesting av barn enn på om vi gir riktig behandling. Men hva tror dere det er størst sannsynlighet for? At vi krasjer og pasienten dør, eller at vi feilbehandler og pasienten dør, sier førsteamanuensis og sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stephen J. M. Sollid, og ser spørrende utover forsamlingen.

Vi er på Universitetet i Stavanger, der han underviser første kull masterstudenter i «Pre Hospital Critical Care». Temaet for forelesningen er pasientsikkerhet.

– Noe av det viktigste en masterstudent skal lære, er å ha et kritisk blikk på etablerte sannheter og faglitteratur. Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hva er grunnlaget for det vi sier? sier Sollid.

Rivende utvikling
Før var en ambulansearbeider en sjåfør som kunne kjøre fort. Siden starten av 2000-tallet har det skjedd en rivende utvikling. I dag er en ambulansearbeider også en paramedic, som er kvalifisert til å utføre vesentlig livreddende behandling. Noen få ambulanser, og alle legehelikoptre, har også anestesilege om bord.

Det er i dag et krav at en ambulansearbeider har fagbrev. Men fagbrevet gir ikke akademiske kvalifikasjoner. Høgskolen i Oslo- og Akershus startet høsten 2014 et treårig bachelorstudium i prehospitalt arbeid. De første studentene er ennå ikke uteksaminert, og vil utgjøre et mindretall i tjenesten.

– Men derfra har det ikke vært noen spesialisert akademisk vei videre innen akuttmedisin utenfor sykehus, forteller Stephen Sollid.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse så et behov for en etterutdanning som øker kompetansen og dyrker fram dem som kan bidra til å bringe faget videre, til å forske. Og da trengs et fullstendig akademisk læringsløp.

Åpner dører
– En av våre viktigste funksjoner er å sparke inn dører. Uten finansiering fra stiftelsens støttemedlemmer, givere og støttebedrifter, hadde det aldri blitt noe av, fortsetter Sollid.

For Universitetet i Stavanger var interessert, men hadde ikke ressurser til å satse. Med ekstern finansiering var det mulig å gjøre et forsøk. Første kull startet høsten 2014, og består av to leger som jobber på legeambulanse, mens resten er sykepleiere og erfarne ambulansearbeidere fra hele landet.

Erfaringene så langt er så gode, at Universitetet i Stavanger nå har overtatt finansieringen av kull to, som startet opp i august i år.

Opptakskravet er helsefaglig utdanning på bachelornivå, samt minimum to års erfaring fra prehospitalt arbeid. Studiet går over åtte semestre og fire år, med jevnlige samlinger. Studentene har full jobb ved siden av.

Det har frem til nå ikke vært noen spesialisert akademisk vei videre innen akuttmedisin utenfor sykehus utover bachelor

Stephen Solid, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Det var hele 117 søkere til 25 plasser i første kull.

– Vi har brukt mye energi på å spre informasjon om studiet i fagmiljøet, men at så mange søkte, var en positiv overraskelse, sier Sollid.

I kull to trer studiets tiltenkte tverrfaglige karakter sterkere frem, med flere studenter som er leger, men også sykepleiere med erfaring fra flyambulanse, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral og legevakt.

– Studiet skal også bidra til å minke avstanden mellom dem som jobber prehospitalt, og dermed styrke samhandlingen og øke pasientsikkerheten, sier Sollid.

Vil forske
En av dem som kom gjennom nåløyet i 2014 er Morten Bakkerud (43), som er utdannet anestesisykepleier og paramedic, og jobber som ambulansearbeider i Halden og sykepleier på den spesialutstyrte slagambulansen i Østfold.

– Ambulansefaget er et ungt fag. At vi nå har fått en masterutdanning håper jeg vil bidra til å sette en ny standard for hva prehospitale tjenester skal være og for kompetansenivået til dem som skal utføre dem, sier han, og forteller at han for egen del søkte seg til studiet fordi han vil være med og videreutvikle faget.

Også Trine Vandbakk Fjelde (42) fristes av tanken på å forske når masterstudiet er unnagjort. Hun er også utdannet sykepleier og paramedic, og jobber som ambulansearbeider og medisinsk operatør på AMK-sentralen i Stavanger.

Morten Bakkerud og Trine Vandbakk Fjelde deltar i masterprogrammet Prehospital Clinical Care.

– Jeg har lyst til å lage et system for erfaringsutveksling i tjenesten, samt for mer systematisk oppfølging av lærlinger, sier hun.

Bakkerud vil på sin side utvikle felles nasjonale prosedyrer for ambulansetjenestene i de ulike helseforetakene, som i dag ikke er samstemte.

– Kunnskap er makt, sier man, men kunnskap er også sikkerhet. Noe av det jeg har lært er å ha et mer kritisk blikk på hvordan vi gjør ting i dag, sier han.

Pådriver
– Det er helt enestående det stiftelsen har gjort. De er ikke bare opptatt av helikopteret, men jobber med utvikling av hele akuttmedisinen, sier Fjelde.

– Stiftelsen er et unikum når det gjelder å fremme akuttmedisinen, istemmer Bakkerud.

– Stiftelsen Norsk Luftambulanse leter alltid etter måter å drive akuttmedisinen fremover, og den beste metoden er å tilføre folk kunnskap som gjør dem sultne på mer, avslutter Stephen J. M. Sollid.