I en ambulansebil eller –helikopter trenger mange alvorlig skadde og syke pasienter hjelp til å puste. Ofte krever dette at pasienten blir lagt i narkose. Dermed kan legen overta kontrollen over pusten, som oftest ved å legge et plastrør i pasientens pusterør og koble det til en pustemaskin. Det kalles avansert luftveishåndtering. Naturlig nok er det kritisk for pasienten hvis pustehjelpen ikke fungerer som den skal.

– Vi vet at å legge kritisk syke og skadde pasienter i narkose og overta pustingen kan føre til bivirkninger i form av blodtrykksfall og fall av oksygenmetningen i blodet. Vi ønsket å undersøke om forekomsten av slike bivirkninger i våre tjenester var høyere eller lavere enn det som har vist seg fra undersøkelser i andre land, forklarer Rognås.

Han er anestesilege og leder av legebilen ved Århus Universitetssykehus i Danmark.

Etter å ha undersøkt hvordan ambulanselegene på  syv legebiler og et legehelikopter i den danske regionen Midtjylland håndterte pustehjelpen til 1081 pasienter, konkluderer Rognås med at legene utfører avansert luftveishåndtering av høy internasjonal standard.

I de tilfellene der legene måtte overta pustingen, lyktes legene i 99,7 prosent av tilfellene med intuberingen, altså å plassere plastrøret riktig i pasientens luftveier. Bivirkningene var færrest når legene lyktes i første forsøk. Ingen av pasientene døde som følge av problemer med pustehjelpen.

– Våre resultater tyder på at det ikke er farligere å bli intubert prehospitalt enn i et akuttmottak, hvis legen som utfører det er spesialist i anestesi og en del av et velorganisert system med et team av ambulansefolk og leger som er vant til å jobbe sammen. Det siste er ekstremt viktig, sier Rognås.

Han mener resultatene også er relevante i Norge, der luftambulansens helikoptre og legebiler er bemannet med anestesileger.

– Vi mener våre resultater er direkte overførbare til Norge og andre land der anestesileger jobber prehospitalt, sier Rognås.