Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media

Hjerneslag er en folkesykdom i vekst. Prognosene fra Statens helsetilsyn viser at antall rammede vil dobles frem mot 2030. Ved slag får ikke hjernecellene blodtilførsel og begynner å dø, én etter én, millioner i minuttet. Jo flere som dør, jo flere vitale funksjoner rammes – tale, syn, bevegelse, kognitive evner. For å få full effekt, må behandling settes i gang innen 60 minutter.

Men først må legen vite om pasienten faktisk har hatt slag, og om det dreier seg om en blødning eller en propp. Til nå har det bare vært mulig å finne ut på sykehuset – med en såkalt CT-maskin, som tar røntgen av hjernen.

Nå jobber forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å bringe både diagnostisering og behandling av hjerneslag ut i felt, der pasienten får størst utbytte.

Slik arbeider vi for at flere skal overleve

Slagambulansen er stedet der vi utfører vår mest ambisiøse forskning noensinne. Her er noen av forskningsprosjektene som skal bidra til å revolusjonere slagbehandlingen, og sikre at flere slagpasienter kan reise seg fra sykesengen – med livet, helsen
og livskvaliteten i behold.

MAREN RANHOFF HOV
Slagdiagnose i ambulansen

Den første studien gjennomført i slagambulansen stilte spørsmålet: Kan en luftambulanselege med mobil CT trygt avgjøre om en pasient har hatt hjerneslag, og om det skyldes blodpropp eller blødning? En diagnose som til nå bare er blitt stilt av nevrologer inne på sykehuset.

– Svaret er et klart ja, etter 15 måneder med forsøk fra 2014 til 2016, forteller stipendiat, lege i spesialisering i nevrologi Maren Ranhoff Hov, som disputerer til doktorgraden 22. mars i år.

– Det er resultater som i seg selv kan bety at slagpasienter raskere kan få rett behandling på rett sted, forteller Ranhoff Hov.

Men enda viktigere: Dette er første skritt i retning av å både stille diagnose og starte behandling av slagpasienter i ambulansen – som er stiftelsens ultimate mål.

EIRIN NYBØ ELLENSEN
De livsviktige spørsmålene

Hvis du ringer 113, skal du raskt få svar. Men du får også spørsmål. Eirin Nybø Ellensen har forsket på om  113-sentralen stiller de riktige spørsmålene, slik at de får svarene de trenger.

En av studiene gikk nettopp på slag: Klarer operatørene å avdekke mistanke om slag via telefonen, når de bruker standarsspørsmålene nedfelt i håndboken – Norsk indeks for medisinsk nødhjelp?

– Indeksens evne til å identifisere slagpasienter var ganske beskjeden. Litt under 60 % av pasientene ble oppdaget. Hvis operatørene først mistenkte hjerneslag, var dette korrekt i litt under halvparten av tilfellene. Over halvparten av slagpasientene kontaktet først legevakt eller fastlegekontoret i stedet for 113 direkte, forteller Ellensen, som disputerte for sin doktorgrad i august 2017.

Forskningen viser at det er behov for å styrke standardspørsmålene, slik at flere slagtilfeller avdekkes.

HENRIETTE SOLBERG
Blod kan fortelle

Kan en blodprøve i fingeren være nok til å fortelle om du har hatt hjerneslag, og om det skyldes blødning eller blodpropp? Det skal stipendiat og molekylærbiolog Henriette Solberg finne ut.

Blodet vårt er nemlig fullt av informasjon, stoffer som kan fortelle hva som foregår i kroppen – såkalte biomarkører.

– Jeg skal forske på biomarkører som kan fortelle om en slagpasient har hatt blødning eller blodpropp, forteller Solberg.

Det er slagambulanseforskningen som gjør biomarkørstudien mulig, fordi forskerne kan få fatt på blodprøver fra slagpasienter tidlig nok i sykdomsforløpet. Det er blitt samlet inn blodprøver til biomarkørprosjektet helt siden første studie i 2014.

– Potensialet er enormt! Vi drømmer om å få til noe som ligner en blodsukkermåling, der et lite stikk i fingeren kan gi umiddelbart svar. Det vil være svært brukervennlig i ambulansen eller legehelikoptret, og kan potensielt gjøre CT-maskinen overflødig, sier Solberg.

KARIANNE LARSEN
Slagbehandling i ambulansen

Ni av ti slagtilfeller forårsakes av blodpropp, som behandles med proppløsende midler, såkalt trombolyse. Men da må behandling settes i gang i tide.

– For å få full effekt, må behandlingen settes i gang innen 60 minutter. Fire og en halv time etter de første symptomene, er skadene på hjernen så store at proppløsende behandling bare vil gjøre vondt verre, forteller Karianne Larsen, stipendiat og snart ferdig spesialist i nevrologi.

I 2017 fikk omtrent 18 prosent trombolyse. Det skal Larsens forskning gjøre noe med.

Del to av slagambulanseprosjektet startet i mars 2017. Nå er målet å avgjøre om en luftambulanselege også kan sette i gang behandling av en slagpasient rammet av blodpropp allerede i ambulansen.

– Noe av det virkelig unike er at vi ikke bruker spesialister i nevrologi til å stille diagnose og behandle, men et spesialtrent luftambulanseteam med en anestesilege i spissen, sier Larsen.