Stiftelsen Norsk luftambulanse

Blod kan fortelle

Kan en blodprøve i fingeren være nok til å fortelle om du har hatt slag, og om det skyldes blødning eller blodpropp? Det ønsker våre forskere å finne ut.

Tekst: Marianne Alfsen / Felix Media
Foto: Fredrik Naumann / Felix Features

Blodet vårt er nemlig fullt av informasjon, stoffer som kan fortelle legene hva som foregår i kroppen – såkalte biomarkører. For eksempel proteiner eller hormoner, som endrer karakter, blir færre eller flere, når noe er galt i kroppen. Også urin og vev inneholder biomarkører, som er i vinden som aldri før. Biomarkørene skjuler sannsynligvis nøkkelen til mange av fremtidens medisinske revolusjoner.

Vil stille rett slagdiagnose
Nå skal Stiftelsen Norsk Luftambulanses forskere lete etter biomarkører som kan gjøre det mulig å stille rett slagdiagnose raskt, enkelt og billig – allerede i ambulansen eller legehelikopteret. I dag er det kun CT- eller MR-bilder av hjernen som kan fortelle sikkert om slagsymptomer skyldes blødning eller propp.

kariannehenrietteslagambulanse

Bioingeniør Henriette Solberg (t.v) og lege Karianne Larsen
har ansvar for gjennomføringen av studien.

Når noen får slag, slipper hjernen ut et spesielt protein i blodet. Mengden protein kan potensielt fortelle oss hva som skjer. Målet er å lage noe som ligner en graviditetstest, som med én eller to streker gir svaret på om pasientene har hatt blødning eller blodpropp, om de trenger kirurgi eller proppløsende medisin, forteller forskningsleder Kristi Grønvold Bache i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Biomarkørstudien er en del av stiftelsens brede og ambisiøse satsning på å utvikle akuttmedisinsk diagnostisering og behandling av folkesykdommen slag, som hvert år invalidiserer tusenvis av nordmenn.

To fluer i en smekk
I 2016 rullet den spesialbygde slagambulansen ut på veiene i Østfold, utstyrt med Norges første mobile CT-skanner. Da slo forskerne fast at anestesileger fint kan gjøre jobben i felt, som i dag er forbeholdt nevrologer på sykehus: Stille rett slagdiagnose.

I april 2017 rullet slagambulansen ut på tokt igjen, denne gang for å finne ut om anestesileger også kan gi proppløsende behandling før ankomst til sykehuset. Biomarkørstudien skal gjennomføres samtidig.

– Slagambulanseprosjektet gjør det mulig å ta blodprøver tidlig nok i sykdomsforløpet, forklarer stipendiat Karianne Larsen, som gjør sitt doktorgradsarbeid på resultatene fra prosjektet.

blodslagambulansen

Blodprøvene analyseres ved Sykehuset Østfold Kalnes,
som er en svært god samarbeidspartner.

Få rekker behandling

Det store spørsmålet er nemlig om ett eller flere proteiner kan fortelle legene om det er propp eller blødning allerede i akuttfasen, der pasienten har størst effekt av behandlingen.

Bare én av ti hjerneslag skyldes blødning, som i verste fall må opereres. Resten skyldes blodpropp, som effektivt kan behandles med proppløsende midler – såkalt trombolyse. Så sant pasienten får medisiner tidsnok.

For å få best effekt, må trombolyse settes i gang innen 90 minutter. Fire og en halv time etter de første symptomene, er skadene i hjernen så store at proppløsende behandling bare vil gjøre vondt verre.

Millioner hjerneceller dør
I Norge er det i dag bare omlag 15 % av pasientene som får trombolyse. Pasientene må fraktes til nærmeste sykehus med CT før diagnose kan stilles og behandling settes i gang. Millioner av hjerneceller rekker å dø på veien, noe som rammer vitale funksjoner – tale, syn, bevegelse, kognitive evner.

– Lykkes vi med å isolere en biomarkør, kan CT-bildet bli overflødig. Slagdiagnostisering og -behandling kan bli standard i vanlige ambulanser, og i legehelikopteret, der det er vanskelig å få plass til en CT-maskin, forteller Larsen.

Blod fra pasienter tas i slagambulansen, og analyseres ved Sykehuset Østfold Kalnes.

Slagambulansen rykker ut ved mistenke om hjerneslag.
Samtidig tas blodprøver som brukes i videre forskning.

Det vil bety at flere slagpasienter kan reise hjem uten invalidiserende skader. Den personlige og samfunnsmessige gevinsten vil være enorm.

Godt samarbeid
– Samarbeidet med Sykehuset Østfold Kalnes er alfa omega, påpeker stipendiaten.

Det er nemlig dit prøvene sendes. Det er også der videre prøver tas, for å se på forekomsten av det spesielle proteinet i løpet av innleggelsen, og etter 30 og 90 dager. Larsen understreker at alle prøver tas med samtykke fra pasienten.

Bioingeniør og molekylærbiolog Henriette Solberg fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse har på sin side ansvaret for den praktiske håndteringen rundt blodprøvetakingen og bidrar når prøvene skal analyseres.

– Potensialet i biobanken vi oppretter er helt enormt, sier hun entusiastisk.

Prøvetakingen begynte 15. mai i år, og vil fortsette til forskerne har tatt prøver av 400 slagpasienter. Foreløpig er slagdiagnostisering med biomarkører på science fiction-stadiet, men alle store medisinske gjennombrudd har startet nettopp her: Med en hårete idé.