Tekst: Randi Buckley / Foto: Thomas T. Kleiven

Ål, Hallingdal.

– Jeg tror ikke folk vet hvor farlig det er å bli tatt av skred. Det er enorme krefter som frigjøres når snøen raser ut, sier luftambulanselege og instruktør Sven Christjar Skaiaa.

Han er anestesilege med spesialkompetanse innen fjellmedisin og fjellredningstjeneste. Nå skal han sørge for at leger, redningsmenn og piloter i luftambulansetjenesten lærer så mye som mulig om søk, behandling av pasienter i skred og egensikkerhet.

Viktig redskap. Redningsmann Lars Nessas med søkestang. Mannskapene får grunnleggende opplæring i skredsøk og egensikkerhet.

Foran ham ligger enorme blokker av snø strødd nedover fjellsiden. Langs kammen kan man tydelig se hvor skredet har gått. I massene ligger tre skiløpere begravet. Nå er det opp til luftambulansemannskapet, etter hvert med god hjelp fra de frivillige i Norske Redningshunder, å finne dem, starte riktig og rask behandling og få dem til sykehus.

Kampen mot klokka
Helikoptret sirkler over stedet, sekundene de bruker i lufta kan gi avgjørende informasjon. For under dem ligger tause vitner i overflaten: En skistav, en vott, en sekk. Strukturer i snøen. Klarer de å se disse vitnene, vil søket kunne snevres inn og livsviktig tid vinnes.

Første team. Anestesilege Torbjørn Mæhlum og resten av mannskapet er først fremme på skredet og gjør klar utstyret de trenger.

Den beste muligheten man har for å overleve, er kameratredning. For å komme levende fra et skred bør man graves ut innen 10-15 minutter. Selv om man blir gravd opp innen den tid, vil 10 til 25 prosent allerede være døde av skader.

Etter femten minutter synker tallet på overlevende drastisk, og når 35 minutter har gått, er de aller fleste omkommet av kvelning. Bare frie luftveier og luftlomme gjør det mulig å overleve ut over dette.

Krevende redning
Alt dette vet redningsmannskapene. Presset er stort. Og tematikken høyst aktuell: Vinteren 2018 og første halvår av 2019 omkom 16 personer i skred, og mer enn hundre personer var involvert i skredhendelser, viser tall fra Varsom.no.

Begravd. Etter tre minutter er første skredoffer funnet.

– Redning ved skredulykker er krevende, uoversiktlig, stressende og komplekst, og tid er en avgjørende faktor. Slike oppdrag krever god redningsteknisk innsikt og medisinsk kompetanse. Derfor er det viktig at de som kalles ut er best mulig forberedt og vet hvordan de skal jobbe sammen, og ikke minst at de vet hva som er mest effektivt og trygt både for sin egen og pasientenes sikkerhet, forteller Stig Mjelstad, som er ansvarlig for den årlige treningen i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

I løpet av fem uker får 167 leger, redningsmenn og piloter som jobber i luftambulansetjenesten eller med akuttmedisin utenfor sykehuset trent på typiske utfordringer og skader relatert til vinteren. En fullskala skredøvelse med to helikoptre og mannskap, samt lavinehund er den største og mest krevende øvelsen de får bryne seg på.

Redning ved skredulykker er krevende, uoversiktlig, stressende og komplekst, og tid er en avgjørende faktor.

Stig Mjelstad, ansvarlig for Camp Torpomoen

I tillegg trener de på ferdigheter på snø, hurtigsøk i skred, komplekst medisinsk case og krevende bilulykke. Midler fra givere og støttespillere gjør det mulig for Stiftelsen Norsk Luftambulanse å gjennomføre denne viktige treningen.

Trent snute. Lavinehunden fra Norske Redningshunder er en uvurderlig ressurs.

Komplekse vurderinger
Først er de tre, så blir de tre til der oppe på fjellet: To leger, to piloter, to redningsmenn. Tre liv ligger i deres tolv hender. Sammen må de vurdere om det er trygt for dem å gå inn i skredet. De sprer seg ut og starter å søke med sender/mottaker.

De synker ned til låret i snøen når de går oppover det bratte lendet, svetten renner. Første funn! Bare tre minutter har gått. Det er veldig bra, bemerker Skaiaa. To minutter senere har de gravd frem ansiktet. Det er blodig, pusten dårlig. Det haster å gi riktig hjelp.

Hva feiler det skiløperen, egentlig? Det kan være vanskelig å avgjøre i slik situasjon. Ofte har skredofre brudd- eller klemskader, men er de nedkjølt i tillegg? Hvor mye avansert behandling bør man gi før pasienten flys ut? Hva er dårlige tegn, hvilke er positive? Hvem i laget skal behandle, hvem skal fortsette å grave? Og hvem skal man fly til sykehus først? Dette er viktige elementer mannskapene lærer om.

– Ingen har godfølelsen når de kalles ut på skred, forventningspresset er stort, stresset tynger. Det er ekstremt vanskelig å kommunisere. Derfor er samme situasjonsforståelse viktig når vi jobber i skred. Den beste stressvaksinasjonen er å ha en strategi og følge den. Dere gjorde en veldig bra jobb på kort tid, forklarer pilot Geir Arne Mathiesen etter øvelsen.

Anstrengende redning. De som begraves i skred, får som regel alvorlige skader. Å få dem ut raskt, er avgjørende – men hardt arbeid.

Læring for alle
Lavinehunden kommer til, og en trent snute finner frem til neste skredoffer i løpet av kort tid. Snart er også nummer tre funnet. Intens jobbing gir gode resultater. Skuldrene kan senkes.

– Dette var utrolig realistisk. Fra å fly inn, gjøre oss et bilde om situasjonen fra lufta og så gjøre hele jobben der ute. Det var som å være på jobb, og er utrolig lærerikt, sier redningsmann Lars Nessa.

Nettopp det er viktig, påpeker Stig Mjelstad.

– Målet er at hver og en har utbytte av treningsuka på Ål. Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker at denne læringen er med på å heve kvaliteten jevnt over, og standardisere det som leveres ute i felten hver eneste dag.