Tekst: Kristin Marie Hauge
Begge barna – en gutt og en jente – ble født i legehelikopteret 1000 meter over Sjoa og Lesja sommeren 1987. De store avstandene til sykehus samt enorme fjellområder med friluftsaktivitet, var mye av årsaken til gudbrandsdølenes voldsomme engasjement for en luftambulansebase på Dombås for tretti år siden.
Basen ble bokstavelig talt bygget på dugnad av folket, med lokale ildsjeler, rørleggere, snekkere og elektrikere.
– Det var en unik opplevelse. Vi ble tatt i mot som helter i bygda. De følte nok at vi representerte trygghet. Jeg følte meg etter hvert som en innbygding, sier redningsmann Jan Martinsen om de ti årene han var på Dombås.
Vi ble tatt i mot som helter i bygda. De følte nok at vi representerte trygghet.
Jan Martinsen, tidligere redningsmann på Dombås
Redningsmann Jan Martinsen bygget opp luftambulansebasen på Dombås med bygdefolkets hjelp for over 30 år siden. Han startet også Norsk Luftambulanse med lege Jens Moe for 40 år siden. (Foto: Fredrik Naumann/Felix Features)
Han forteller om invitasjoner til julemiddager hos både lensmann og lokalbefolkning, om omsorg og støtte fra privatfolk og offentlige ansatte. Martinsen var en vesentlig drivkraft da basen ble bygget opp, og tilhørte en av de tre besetningene med pilot, redningsmann og lege på stasjonen.
Været som stadig skiftet, var en av de største utfordringene. Pilotene måtte lese været ut fra det de så, og området de dekket hadde lite belysning og få referansepunkter. Flere steder blåste det alltid sterkt. Tre ulykker på fem år satte et sterkt preg på basen og folket i bygdene rundt.
Bedre utstyr hjalp
– Utviklingen av teknologi disse tretti årene har hatt enormt mye å si for flysikkerheten. Bedre værvarsling, værradar, værkameraer, nattbriller som gjør at du ser nesten like godt om natten som om dagen, elektroniske kart med avmerking av hindringer og varsler med blinkende lys om at du nærmer deg master eller høyspentledninger er noen eksempler. Mye av dette har den viktige forskningen og utviklingen som Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidratt til, understreker Jan Martinsen.
Han skulle selv ha vært på jobb den 24. oktober 1987, men måtte bytte vakt. Legehelikopteret havarerte på Dovrefjell, på vei til Tynset sykehus for å hente en pasient. Hele besetningen omkom. På vei til åstedet døde også formannen i Dombås Røde Kors Hjelpekorps av hjertesvikt. Bygda var i sjokk og sorg.
Flere ulykker
To år senere havarerte helikopteret med Jan Martinsen om bord på Hardeggfjellet. Legen fikk en nakkeskade, men redningsmann Martinsen og piloten kom uskadet fra den dramatiske hendelsen. Vinteren 1991 ble basen brutalt rammet igjen. Helikopteret som skulle fly en pasient fra Tynset til Elverum, hadde flydd inn i en høyspentledning og ble vippet ned i isen på Glomma ved Koppang. Alle fire om bord døde momentant.
Landsskytterstevnet på Lesja i 1985 var starten for Norsk Luftambulanse på Dombås. Fra venstre ildsjel og kommunelege Leiv Hov, redningsmann Svein Gutterup, lege Anton Hole og flyger Roy Estensen. (Foto: Privat)
Martinsen har mer enn 10 000 legehelikopteroppdrag gjennom sine 27 år som redningsmann. For 40 år siden var han som ambulansearbeider med på å starte Norsk Luftambulanse sammen med lege Jens Moe. Han er glad for at forskning, utvikling og trening av personell nå er den største oppgaven til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det skaper en enda tryggere og bedre tjeneste.
19 mennesker ble drept i togkatastrofen ved Åsta stasjon i Østerdalen i år 2000. En brannskadet, men bevisst kvinne satt fast i underdelen av den brennende togvogna. Redningsmann Jan Martinsen klarte å krype inn til henne. I tre kvarter satt han sammen med den unge kvinnen før de fikk henne løs og ut.
– Du har opplevd det meste i ditt yrkesliv. Hva husker du best fra tiden på Dombås?
– Noe av det jeg merket meg først, var at lokalbefolkningen på landet har en mye høyere terskel for å tilkalle lege enn i byene. De er vant til store avstander og å klare seg selv, sier Jan Martinsen.
En gang rykket han ut til en bonde som hadde kappet tommelen tvers av i vedkløyveren. Kona hadde ringt, men mannen mente at dette ikke var noe å bry legen med. Legehelikoptret fløy ham rett til Kronprinsesse Märthas institutt i Oslo, der bonden fikk sydd på tommelen igjen.
Den viste seg å være grei å ha.
