Tekst: Kristine Grønli Schjerven
Foto: Marie von Krogh

Du har gått deg vill, vet ikke hvor du er, har ikke dekning på telefonen og det begynner å bli kaldt. Det tar ikke lang tid før du begynner å skjelve. Du fryser og frykten setter seg i hele kroppen.

Dette hadde du da ikke planlagt. Ikke har du med deg mer klær heller. Hva hvis ingen vet at du er her ute og du ikke blir funnet på mange timer?

Skal bare …
Kristin Tønsager, luftambulanselege ved Stavanger universitetssykehus, pakker sekken med ekstra tøy, lue og vanter i det hun kommer på jobb. Alarmen kan gå når som helst og hun vet aldri hva slags oppdrag hun og resten av crewet skal ut på. Været har hun heller ikke kontroll over. Helikoptermannskapet er stadig ute på oppdrag der de leter etter savnede personer i terrenget. Kristin går også vakter på Forsvarets 330-skvadron på Sola som har mange søk- og redningsoppdrag. Når crewet får slike oppdrag, er nedkjøling noe av det første de tenker på.

Hvor lenge har vedkommende vært savnet og hvordan er værforholdene? Er personen skadet og ligger stille eller er han eller hun i bevegelse?

Luftambulanselege Kristin Tønsager.

– Vi vet at nedkjøling, såkalt hypotermi, er farlig. Synker kroppstemperaturen din til under 32 grader står du i fare for å miste bevisstheten og pulsen, og pusten blir svakere. Går den under 28 grader, er du bevisstløs og i livsfare. Hjertet kan når som helst slutte å slå, forklarer den erfarne luftambulanselegen.

Når kroppen din taper mer varme enn kroppen kan produsere, oppstår hypotermi. Hva gjør du for å unngå å havne i en slik situasjon?

Tønsagers erfaring er at mange sier at de bare skal en liten tur opp på fjellet, de skal bare ta en kort løpetur eller de skal bare kjøre over fjellet i en varm bil. Svært få planlegger for at noe uforutsett kan skje. Derfor oppfordrer hun til alltid å planlegge for uforutsette hendelser.

– Selv om du bare skal være ute i noen få timer, kan været slå om, du kan gå deg bort eller du kan falle og skade deg. Blir du liggende på bakken, tar det ikke lang tid før du begynner å fryse. Derfor bør du alltid ha med deg ekstra klær som ull og vind- og vanntette klær. Når jeg kjører med familien min over fjellet om vinteren, har jeg alltid med sovepose og teppe i bilen. Får du motorstopp, blir bilen kald med en gang, og er det ikke hjelp å få i umiddelbar nærhet, tar det ikke lang tid før du begynner å fryse.

Hvor raskt man blir nedkjølt, avhenger av temperatur, vind og fuktighet i lufta. Men er det minusgrader og du sitter eller ligger stille, vil kroppstemperaturen begynne å falle i løpet av kort tid.

– Har du kommet i en situasjon der du er utendørs, ikke vet hvor du er og begynner å fryse, bør du ringe politiet på 112, som koordinerer alle redningsoppdrag. Mens du venter på hjelp, holder du deg i bevegelse så sant du er i stand til det. Er dere flere, kan dere legge dere tett inntil hverandre, helst i en sovepose eller i tepper hvis dere har. Har du mulighet til å varme vann, fyll flasker eller tette poser med vann som er forsiktig oppvarmet og legg disse i lyskene, armhuler og inntil kroppen der de er best i kontakt med huden.

Last ned appen «Hjelp 113» – den er tilgjengelig på alle plattformer!

Farligst ved traumer
Nedkjøling ved traumer er det luftambulansepersonellet frykter mest. Det kan gjøre tilstanden til pasienten verre. Traume er en skade på kroppen, i dette tilfellet av fysisk karakter. Det kan for eksempel komme av et fall eller en trafikkulykke.

– Ved traumer er det økt dødelighet hvis man i tillegg blir nedkjølt. 35 grader på en vanlig person er ikke farlig så lenge temperaturen ikke fortsetter å falle, men dødeligheten øker hvis en som har skadet seg når 35 grader, forklarer Kristin.

Nedkjøling påvirker koagulasjonen i blodet. De komponentene som skal tette hullet når man blør, fungerer dårligere når man er nedkjølt og det er derfor økt risiko for stor blødning. Det kan føre til at man mister fire liter blod i stede for tre, og da blir tilstanden mer kritisk.

– Er det vind og lufta er fuktig, blir 15 plussgrader fort kaldt.

Luftambulanselege Kristin Tønsager

Så hva gjør du hvis du kommer som en av de første til en trafikkulykke? Kristins råd er klare.

– Etter å ha satt ut varseltrekant og ringt 113, bør du sikre luftveiene, altså løfte opp hodet i normal posisjon hvis det ligger framover. Hvis pasienten er bevisstløs eller sitter fastklemt, dekk til med tepper og vent på medisinsk hjelp. Ligger personen på bakken, legg han eller henne i stabilt sideleie og sørg for å legge tepper over og hvis mulig, under pasienten. Er personene kun lettere skadd og klarer å gå, invitér dem inn i en varm bil.

Snøskredofre og folk som er ruset eller har vært i ulykker med vann er i spesiell fare for nedkjøling. Våte eller fuktige klær øker risikoen for nedkjøling, og da gjelder det å få på seg tørre og varme klær så fort som mulig. Har du ikke det, bør du la de våte klærne være på hvis du har tilgang på plast som kan fungere som dampsperre.

Nedkjølt også om sommeren
Er det minusgrader og vind, blir man selvsagt fortere kald enn på en sommerdag med over 20 grader. Men man kan bli nedkjølt året rundt.

– Er det vind og lufta er fuktig, blir 15 plussgrader fort kaldt. Ligger du stille på bakken med tynne klær, tar det ikke lang tid før du begynner å fryse, forteller Kristin.

Hun er på mange søk- og redningsoppdrag når hun er på vakt for 330-skvadronen. Mange av de som har gått seg bort er kalde, men som oftest holder det med tepper og noe varmt å drikke når de kommer inn i helikoptret. Er de så kalde at de skjelver, pakker vi dem inn i varmeteppe eller dyner i tillegg til bobleplast. Bobleplasten fungerer som en dampsperre.

Pasienter som er så kalde at de skjelver, pakkes inn i varmeteppe eller dyner i tillegg til bobleplast. Bobleplasten fungerer som en dampsperre.

Men ofte kan det være utfordrende å finne savnede personer i terrenget.

– Når vi søker i mørket og har på nattbriller, finner vi ofte den savnede med refleks eller refleksvest veldig raskt. De ser vi gjennom nattbrillene med en gang. Har du derimot på deg mørke klær eller er kamuflasjekledd som mange jegere er, kan vi bruke lang tid på å finne deg. Derfor ønsker vi at folk som ferdes ute har på seg godt synlige klær, gjerne med sterke farger og helst en refleks.