Tekst: Rolf Magnus W. Sæther
Smitte blant de ansatte kan i verste fall lamme luftambulansetjenesten.
Norsk Luftambulanse har iverksatt strenge tiltak og utarbeidet råd for å forhindre at covid-19-pandemien rammer helikoptercrewene eller pasienter som fraktes med helikoptrene.
Baseleder Nina Brå i Norsk Luftambulanse AS
– Vi må ta vare på våre ansatte og sørge for at de er i stand til å gjøre den samfunnsviktige jobben sin. Derfor er det innført strenge regler på alle basene, for å stoppe smitten der det er mulig, sier baseleder Nina Brå i Norsk Luftambulanse AS.
I koronatiden er hun en av flere som har ledet arbeidet med å distribuere smittvernutstyr og utarbeide nye rutiner for tjenesten.
– Å innføre like tiltak på alle basene er utfordrende i seg selv, siden mannskapene er spredt over hele landet og ikke kan møtes rundt samme bord. Samtidig må tiltakene tilpasses de ulike luftambulansebasene og helseforetakene rundt om i Norge, sier Brå.
Men i slutten av mars ble en felles tiltaksplan innført.
KLAR TIL INNSATS: Stig Olsen, ledende redningsmann på Arendal-basen, med fullt smittevernutstyr.
Alt skal vaskes
Tiltakene omfatter alt fra individuell hygiene med god og regelmessig håndvask, via rutiner for regelmessig stell og vask av utstyr og tøy, til vask og desinfisering av utstyr, legebil og helikopter.
– Alt dreier seg om å unngå å spre smitte til andre og å ikke bli smittet selv. Dersom hver enkelt ikke passer på sin personlige hygiene, er resten av tiltakene bortkastede. Men vi ser at alle tar tiltakene på alvorlig og opptrer ansvarlig, sier Brå.
Problemet er at hvem som helst i teorien kan være smittet, også uten å ha symptomer. Derfor er de forebyggende tiltakene og daglige rutinene viktige.
Munnbind og vernebriller
Dersom mannskapet rykker ut til en pasient med mistanke om, eller påvist smitte, skal de ta på smittevernutstyr. Utstyret varierer fra base til base, blant annet på grunn av ulik smittefare rundt om i landet.
SMITTEVASK: Legehelikopteret må rengjøres grundig, som her ved flyteknikerne Sigmund Slaattum (foran) og Trond Thorsen.
– Typisk utstyr er hansker, vernebriller og maske over nese og munn, i tillegg til en hvit heldekkende beskyttelsesdress. Ute på oppdrag er det er helst bare legen og redningsmannen som skal ha nærkontakt med pasienten, mens piloten holder seg på avstand, dersom det er mulig, sier Brå.
Etter oppdraget skal crewet utføre mange nye prosedyrer i den «urene» sonen i hangaren på basen. Der kan de vaske sko, medisinsk utstyr og helikoptret. Brukt beskyttelsesutstyr går i søpla, og flydressen i vaskemaskinen, før de tar seg en dusj. Deretter kan de begi seg inn i den «rene» sonen, som er resten av basebygget.
Dersom legehelikopteret har fraktet pasienter med symptomer på covid-19, må maskinen vaskes grundig og desinfiseres etterpå. Det er en omstendelig prosess.
– Da må nesten alt av inventar og utstyr plukkes ut av helikoptret og rengjøres svært grundig. Det tar tid, men det må gjøres. Vårt mål er å unngå at beredskapen svekkes på grunn av at helikopteret smittevaskes, sier Brå.
De fleste smittede pasientene fraktes med bilambulanse. Men luftambulansetjenestens største helikoptre kan frakte koronapasienter trygt i en smittevernkuvøse. Den isolerer pasienten, samtidig som behandling kan gis fra utsiden.
Mange nye regler
Redningsmann Jarle Steinmoen var på vakt på Trondheimsbasen da de nye smitteverntiltakene ble innført. Det ble en hektisk uke på jobb.
– Tidligere har vi sjelden blitt konfrontert med smittevernproblematikk i helikopteret. Nå er det blitt et voldsomt fokus på smitte, med veldig mange nye rutiner å forholde seg til, sier Steinmoen.
Både underveis og etter et oppdrag er jobben enda mer omfattende for mannskapet.
– Du skal få alt av deg igjen uten å forurense unødvendig. Alt utstyr du har brukt, må til vask. Vi må vaske skoene og oss selv. Det er ganske tidkrevende, men helt nødvendig sier han.
KLAR TIL VASK: Etter et oppdrag skal alt av utstyr og klær rengjøres.
Farvel til skjeggpryd
En annen konsekvens av skjerpede hygienetiltak er at alle skjeggstubber bør fjernes. En gummikant på vernemasken gjør den tett, men det fungerer ikke på ansikter med skjegg.
– Det satt langt inne, men der røyk 10 år med skjeggvekst for min del. Mange ler, og noen kjenner meg ikke igjen, men det er til å leve med. Det har gått noen skjegg i ambulansetjenestene i det siste, og det har nok vært tungt for enkelte, sier Steinmoen.
NÅ OG FØR: Redningsmann Jarle Steinmoen måtte ta farvel med 10 års oppspart skjeggpryd.
Også på fritiden må luftambulansemannskaper være ekstra forsiktige og ikke utsette seg for smittefare, for eksempel ved å unngå å reise kollektivt.
– Jeg ønsker ikke å ta med koronasmitte hjem til familiemedlemmer eller å utsette folk i risikogruppen for fare. Heldigvis blir vi som er i tjeneste blir testet for smitte dersom vi har symptomer. Etter at jeg kom hjem fra vakt, har jeg lært ungene hvordan man skal vaske hendene ordentlig, slik de gjør det på sykehuset, sier Steinmoen.
ØVELSE: Lege Espen Rørvik (f.v.), anestesisykepleier Kim Andre Garshol og redningsmann Oddbjørn Tranvåg (i rødt) øver på å håndtere en smittet pasient på basen i Ålesund. Fordi dette er trening, har de ikke på fullt smittevernutstyr.
