Tekst: Randi Buckley / Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
I det bratte fjellet ligger en klatrer kritisk skadd. Etter et fall fra 20 meter har han kraniebrudd og knust bekken. Han har brudd i ankelen, og mye tyder på massiv indre blødning. Det står om livet.
Denne typen skader har luftambulanselege Jostein Hagemo og redningsmann Håvard Mattingsdal vært borti før. Men de har ikke deltatt i et slikt scenario i de sveitsiske alpene før, og de må derfor løse oppdraget på andre premisser enn hjemme i Norge.
Kritisk skadet pasient. Lege Jostein Hagemo (t.h) og redningsmann Håvard Mattingsdal fikk bryne seg.
Tilbake til start
Ett case, fem lag fra fem ulike land. Fem ulike måter å løse oppdraget på, men utallige læringspunkter for alle. Det var også målet med denne felles treningscampen i Elm i Sveits i slutten av september, arrangert av den sveitsiske luftambulansetjenesten Rega.
Dette er arnestedet for Norsk Luftambulanse: Grunnlegger og lege Jens Moe hentet sin inspirasjon fra den sveitsiske tjenesten da han ville gi pasientene en luftambulansetjeneste i Norge.
Både organiseringen med en anestesilege, redningsmann og pilot som jobber tett i lag, og finansiering gjennom innsamlede midler fra befolkningen er hentet herfra. Dette konseptet tok han med seg hjem til Norge på slutten av 70-tallet da han etablerte den første luftambulansebasen for helikopter på Lørenskog.
Sammenligner. Thomas Schwaiger (t.v) er redningsmann i Østerrike. Han viser sine norske kollegaer Lasse Fossedal (midten) og Håvard Mattingsdal utstyret han bruker.
Nå, fire tiår senere, møtte Norsk Luftambulanse tilsvarende luftambulansetjenester fra Sveits, Østerrike, Italia og Tyskland. De er ulikt organisert og finansiert, men er likevel blant landene Norge har mest til felles med.
Må utfordres
– Det er jo her det startet, og vår luftambulansetjeneste hadde ikke vært det den er i dag, hadde det ikke vært for den sveitsiske modellen. Vi har utviklet oss gjennom 40 år, men det har de andre også. Vi kan ikke leve i et vakuum, og vi kan ikke tro at vi gjør alt best. Vi trenger å bli utfordret på det vi gjør, og det blir vi så til de grader her.
– Samtidig har vi også mye å lære bort, spesielt når det gjelder å bygge opp forskningsmiljøer knyttet til luftambulansetjenesten, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Når vi møtes i felleskap, oppnår vi mer for pasientene. Selv om vi kommer fra ulike land, er mange av utfordringene vi møter de samme.
Claudia Reich og Björn Hossfeld fra den tyske luftambulansetjenesten
Stort utbytte
Ute står Lasse Fossedal, som er fagsjef for redningsteknisk utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse sammen med Håvard Mattingsdal. Håvard er redningsmann i Norsk Luftambulanse AS og har det faglige ansvaret for underhengende operasjoner, det vil si når redningsmannen flys inn til pasienten hengende i tau under helikoptret.
Bruker heis. Flere land heiser legen ned til pasienten ved hjelp av heis på helikoptret. I Norge flys redningsmannen til pasienten hengende i tau under helikoptret.
De er interessert i hva slag utstyr østerrikerne bruker når de må hente ut pasienter i fjellene. Tau og karabiner diskuteres, vurderes og veies i hånda, og sammenlignes med det vi bruker i Norge.
– Målet mitt med denne samlingen var å skape kontakter inn mot det redningstekniske miljøet i de forskjellige luftambulanseoperatørene i Mellom-Europa. Og det målet ble nådd! Vi utvekslet prosedyrer, ideer rundt utstyr og avtalte hospiteringsuker både i februar og mars, forteller Lasse Fossedal.
Felles mål. Paramedic Claudia Reich og anestesilege Björn Hossfeld fra Tyskland mener utveksling av erfaring er gull verdt. De håper å få komme til Norge og trene.
Vil til Norge
Tilbake til fjellhylla. Pasienten ligger pakket inn i bobleplast, og Håvård Mattingsdal passer på å hindre varmetap og nedkjøling.
Bobleplasten ga de andre en aha-opplevelse. Slik utveksling av konkrete erfaringer er gull verdt, sier paramedic Claudia Reich og anestesilege Björn Hossfeld fra Tyskland. De delte erfaringer om bruken av luftambulanse ved terrorangrep, for eksempel angrepet på et kjøpesenter i München i 2016.
– Når vi møtes i felleskap, oppnår vi mer for pasientene. Selv om vi kommer fra ulike land, er mange av utfordringer vi møter de samme. Samlet kan vi påvirke, utfordre og lære. Og vi håper jo på en invitasjon til det norske vinterlandskapet så vi kan lære mer om hvordan dere gjør det i Norge, sier de to.
