– Vi er mange leger her, og alle har pasientenes beste i tankene. Kan tidlig diagnostikk og skreddersydd behandling i luftambulansen forbedre utsiktene for pasienter med livstruende skade eller sykdom på hjertet og hjernen? Det er det vi ønsker å diskutere med dere i dag, sa medisinsk fagsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Thomas Lindner, da han åpnet hjerte- & hjernesymposiet.

I salen satt representanter fra tunge medisinske miljøer i Norge, samt leger fra mange andre land. Fra Polen, Spania, Danmark, Sveits, Finland, Frankrike og Tyskland kom de ens ærend for å dele erfaring og utforske mulighetene for å ta nye diagnoseverktøy og behandlingsmetoder ut av sykehuset og dit hvor pasientene er. Dette er en del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid med å utvikle hjerte- og hjernehelikoptret, et legehelikopter utstyrt blant annet med CT-skanner og hjerte-lungemaskin, såkalt ECMO.

– Hvordan kan disse diagnoseverktøyene bli brukt, spurte Thomas Lindner fagfolkene.

At en CT-maskin kan spare livsviktig tid for hjerneslagpasienter dersom den tas med ut av sykehuset, har forskningen i slagambulansen allerede vist. Professoren Klaus Fassbender fra universitetet i Saarland, som tidligere har drevet en lignende slagambulanse i Tyskland, sa han var imponert over stiftelsens forskning og at medisinske miljøer i andre land fulgte opp med lignende prosjekter.

Lederen for akuttmedisinsk avdeling ved Ahus, Kashif Waqar Faiz, understeket også verdien av å gi rask behandling til hjerneslagpasienter. For mange pasienter tar det alt for lang tid fra et hjerneslag oppstår til de kommer til sykehuset.

En CT-maskin i et helikopter vil ikke bare være nyttig for slagpasienter. Nevrokirurg Mads Aarhus fra Oslo Universitetssykehus Ullevål forklarte hvordan CT-maskinen brukes for å stille diagnoser på pasienter med traumatisk hodeskade.

-All nevrokirurgi i hodet er basert på CT-undersøkelser. Har du en god CT, kan du stille diagnosen, sa Aarhus.

Nevrokirurgi bør gjøres på universitetssykehusene, og Aarhus mente en CT i helikopter kunne bidra til at pasientene raskere ville komme til riktig sykehus.

Mange av gjestene var tilknyttet luftambulansetjenesten i sine land og lyttet oppmerksomt da teknisk sjef Mats Torbiornsson forklarte hva slags utfordringer teknisk avdeling i NLA AS må løse for å få en CT-skanner opp i et helikopter.

– Dette er en komplisert oppgave, noe av det mest utfordrende vi jobber med nå, sa Torbiornsson.

Mye må på plass for at medisinske apparater skal inn i et helikopter uten at det går på bekostning av sikkerheten. Å utvikle en CT-maskin som er lett nok til å fly, er bare en del av dette. Det er like viktig at utstyret blir sertifisert, at lover og regler følges og at mannskapet etter hvert blir godt trent til å bruke teknologien. Samtidig må prosjektet holdes innenfor akseptable kostnader.

– Vi tror vi kan få det til. Det kommer til å ta tid. Men vi tror vi kan klare å installere en CT i et helikopter, sa Mats Torbiornsson.

Hjertelungemaskin, såkalt ECMO er også en del av utstyret som er planlagt inn i hjerte- og hjernehelikoptret. Slikt utstyr brukes allerede i luftambulansetjenesten, noe Terje Strand, leder for prehospital klinikk ved Oslo Universitetssykehus fortalte om. Hjerte-lungemaskinen brukes under transport av alvorlig syke pasienter mellom sykehus.

Terje Strand, leder for prehospital klinikk ved Oslo Universitetssykehus, forteller om avanserte intensivtransporter.

Det nye, som Stiftelsen Norsk Luftambulanse nå ønsker å undersøke, er om hjerte-lungemaskin i helikopter kan brukes til å redde livet til mennesker som får hjertestans utenfor sykehuset. Få i verden har forsøkt dette. Men leger fra Paris, som stiftelsen nå samarbeider med, har gode erfaringer med å koble hjerte-lungemaskin på mennesker  utenfor sykehus. Det gjelder mennesker som har fått hjertestans og  hvor noen har satt i gang hjertelungeredning.

Lionel Lamhaut fra Necker universitetssykehus i Paris brukte sterke ord da han beskrev resultatene fra det franske forskningsprosjektet.

– Vi redefinerer hva som er død, sa han.

I Paris har han og hans kolleger rykket ut med en hjerte-lungemaskin i ambulanse til folk som har fått hjertestans rundt om i byen. De har reddet mange liv allerede. Nesten hver fjerde pasient som ble koblet på hjerte-lungemaskinen overlevde, i følge Lamhaut.

– Det er et kappløp med tiden, forklarte han for å understreke problemet ved at hjerte-lungemaskiner i dag stort sett bare brukes på sykehus.

– Det tar for lang tid. Hvis ikke pasientene rekker fram til hjerte-lungemaskinen, så må vi ta hjerte-lungemaskinen ut til pasientene. Vi tar sykehuset ut til pasientene, sa den franske legen.

I gjennomsnitt var pasientene som ble reddet av hjerte-lungemaskiner på gata i Paris bare 50 år gamle. Lamhaut har stor tro på at dette medisinske utstyret kan brukes på samme måte i Norge og redde liv også her.

– Dere har et system som er egnet for å få det til, sa han optimistisk.

Medisinsk fagsjef, Thomas Lindner har tro på at dette møtet mellom fagfolk fra flere land kan styrke arbeidet med å utvikle hjerte- og hjernehelikoptret.

– Jeg hadde inntrykk av at mange fagmiljøer støtter SNLA sine tanker om hjerte og hjernehelikopter. Det var mange åpninger for videre samarbeid mellom sykehusene og SNLA, sier han.