I starten av 2013 sitter flyger Jens Fjelnset på Norsk Luftambulanse AS’ base i Ål og opplever nok en alarm. Han er fartøysjef på legehelikoptret og er den som skal bestemme om det er flyvær og eventuelt hvilken rute de skal velge for å nå pasienten. Målet er alltid å finne den raskeste.
Kunnskap om været livsviktig
Været skifter fort i Norge. Å vite mest mulig om været er derfor livsviktig.
Dette vet Fjelnset alt om. Tenk om vi kunne vite mer om hvordan været er akkurat nå. Flere steder, hele døgnet. Ideen om værkamerastasjonene er født. Han ser for seg kameraer over hele landet som tar bilder av været der legehelikoptrene ofte flyr. Bilder som skal kunne sees på alle luftambulansebasene.
Pilot og oppfinner av værkamera, Jens Fjelnset (Foto: Thomas T. Kleiven)
Jens jobber med ideen på fritiden på egen hånd. Blant annet tester han hva digitale speilreflekskameraer tåler og kan gjøre, finner ut hvordan data kan overføres.
Allerede høsten 2013 står den første værkamerastasjonen på plass i Stavn i Hallingdal. Stiftelsen Norsk Luftambulanse går inn og finansierer det livsviktige nybrottsarbeidet. Dette har ingen satt i system og gjort før.
Stort behov
I tiden frem til 2020 er det blitt utplassert over 100 slike værkamerastasjoner over hele landet, og nye er under planlegging. Da Jens Fjelnset gikk ut til flygende kolleger og andre operatører i luftambulansetjenesten, spurte han om hvor slike kameraer burde stå. Han fikk 350 forslag.
Stasjonene gir alle basene viktig værinformasjon. Inne i boksene er det to eller tre avanserte speilreflekskameraer. De tar automatisk bilder i en jevn intervall. Bildene er av svært høy oppløsning, spesielt om natten.
Værkamerastasjonene kobler seg opp automatisk til Stiftelsen Norsk Luftambulanses servere via mobilnettet og overfører nye bilder hvert kvarter. Lufttrykk og temperatur sendes annethvert minutt. Bildene og værdata kan sees på alle basene, enten på storskjerm eller via en egen mobilapplikasjon.
– Vi er ikke på basen hele tiden. Ved å kunne bruke nettbrett eller smarttelefonen, kan vi vurdere været når vi for eksempel skal fly tilbake med pasienten. Da kan vi kjapt vurdere om at det er OK å lande på sykehuset, forteller flygeren.
Se hvordan værkameraene brukes (saken fortsetter under videoen):
Data fra stasjonene benyttes ikke bare av luftambulansetjenesten. Politiet, Hovedredningssentralen og 330-skvadronen er andre som bruker værkameraene flittig.
–Det har også blitt mye bedre enn jeg trodde. Uten Stiftelsen Norsk Luftambulanses bidrag hadde ikke dette blitt noe av, og jeg er svært takknemlig overfor alle støttespillerne som har gjort dette mulig, sier Fjelnset.
Luftambulanselegen: – Viktig forbedring
Medisinsk leder ved Ål-basen, avdelingssjef og anestesilege i Vestre Viken HF, Ann-Elin Tomlinson, ser at mannskapene bruker værkamerastasjonene hver gang de er på vakt.
– Dette er et svært nyttig beslutningsverktøy og er helt klart en forbedring. En ting er at vi raskere kan bestemme om vi kan fly eller ikke, eller ta raskeste rute. Like viktig er det at vi kan samarbeide bedre med 113-sentralene om ressursene. Ser vi at været kan bli en utfordring for å komme til pasienten med et legehelikopter, kan vi forberede 113-sentralen på at de også planlegger å nå pasienten med andre ressurser, for eksempel ambulanse eller frivillige redningskorps, forteller den erfarne luftambulanselegen.
Noen av kameraene gir flotte oversiktsbilder, som dette på Himmeltind i Nordland:
