Tekst: Vibeke Buan
Foto: Thomas T. Kleiven
– Jeg er mye ute, hver dag går jeg en times tur. Hvis jeg er alene går jeg i gatene, og hvis jeg er sammen med noen går vi i Bøkeskogen. Når jeg går alene er det trygt å bruke rullatoren. Men jeg syntes egentlig ikke jeg var gammel nok til å begynne med rullator da jeg var 90, altså!
Solveig Helene Bakkerud, nå 91, ler og byr på hjemmebakt kringle i huset i Larvik. Hun er vant til å være i aktivitet. Det er ikke lenge siden hun sluttet som frivillig på sykehjemmet, der hun i mange år hjalp til med andakter og ettermiddagskaffe. Hjemme har fem barn, elleve barnebarn og ett oldebarn sittet til bords opp gjennom årene. Og vennene deres.
– Ungene hadde alltid med seg kamerater hjem når de visste at det var pannekaker til middag. Da var det mesterskap i pannekakespising. Jeg har mye besøk nå også, og har kringle liggende i fryseren, jeg har åpent hus. Men nå må dere være så snill og spise!
– Jeg er mye ute, hver dag går jeg en times tur, sier Solveig Helene Bakkerud (91).
Aktive pensjonister
Bestemor i Larvik er et godt eksempel på bakteppet for barnebarnet Mathias Cuevas-Østrems forskning: Vi lever stadig lenger, og mange eldre er spreke og lever aktive liv. Samtidig fører fysiologiske aldersforandringer i kroppen til at eldre pasienter har mindre marginer hvis de blir skadet.
– Men det er forsket lite på dette i Norge tidligere, sier Cuevas-Østrem. Han er lege og doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og forsker på eldre traumepasienter.
– Mange studier i andre land viser at mange eldre blir hardt skadet, og at det får alvorlige konsekvenser for dem som skader seg. De kan få økt behov for hjelp i hverdagen, langvarige smerter og redusert livskvalitet. Og selv om også de fleste overlever blant de eldre, så har eldre traumepasienter høyere dødelighet etter alvorlige skader enn yngre har. Hvis vi får mer bevissthet rundt denne pasientgruppen og skader, kan det kanskje få et annet utfall for mange, tror Cuevas-Østrem.
Spesialtrent team
Hvert år er det rundt 8000 personer i Norge som skader seg så hardt at de fraktes til sykehus og tas imot av et traumeteam, ifølge Nasjonalt Traumeregister. Et traumeteam er et spesialtrent team bestående av ulike lege- og sykepleierspesialister, radiografer og bioingeniører som er forhåndsvarslet og står klare til å undersøke og behandle pasienten. Dette gjør at flere traumepasienter overlever.
– Jeg skal forske på de eldre traumepasientene – de over 65 år. Eldre pasienter skiller seg fra yngre pasienter på flere måter. De har oftere flere sykdommer og bruker flere medisiner, og kroppens respons på skade kan være annerledes enn hos unge. Alt inni kroppen endrer seg når man bli eldre. Dermed vil de typiske symptomene hos eldre pasienter ofte være annerledes også, forklarer legen.
Når jeg går alene er det trygt å bruke rullatoren. Men jeg syntes egentlig ikke jeg var gammel nok til å begynne med rullator da jeg var 90, altså!
Solveig Helene Bakkerud
Snubler i teppekanten
De unge traumepasientene har ofte det vi kaller høyenergiskader – skader som oppstår når kroppen brått bremses ned fra høye hastigheter eller treffes av gjenstander med høy hastighet. Slike skader kan for eksempel skyldes kollisjon eller påkjørsel. Eldre, derimot, kan få alvorlige skader i ulykker med lav energi, som fall fra egen høyde.
– Hos eldre traumepasienter kan det være snakk om en skademekanisme som tilsynelatende er banal. Hvis man snubler på teppekanten inne i stua kan det bli en stor skade, sier Cuevas-Østrem.
– Jeg håper forskningen kan bidra til at vi kan gi enda bedre behandling til eldre som skader seg, sier Mathias Cuevas-Østrem.
Alt dette kan bidra til å gjøre det vanskeligere for legen eller ambulansepersonellet å vurdere hvor skadet eldre traumepasienter er. Samtidig er det denne hastegradsvurderingen, på fagspråket triagering, som avgjør for eksempel hvilket sykehus pasienten fraktes til, hvor raskt pasienten transporteres, og om hun eller han blir tatt imot av et traumeteam.
– Jeg skal se nærmere på eldre traumepasienter i Norge: Hvilke skader har de? Hva slags behandling får de i akuttfasen? Er det forskjeller i tiltak som blir gjort i den første fasen, tar det for eksempel lenger tid for eldre å komme til røntgenundersøkelse med CT-maskin? Hvilke faktorer påvirker hvilken behandling eldre traumepasienter får? Det er noe av det jeg skal se på, forklarer Mathias Cuevas-Østrem.
– Jeg koser meg på tur
I Bøkeskogen er det flott turvær denne dagen. 91-åringen får støtte av barnebarnet i nedoverbakken, den var i bratteste laget. På venninnetur i fjor var det nettopp i en bakke det gikk galt.
– Jeg mistet balansen og slo hånda, så jeg måtte til legevakta. Der fikk jeg konstatert et håndleddsbrudd, men det var heldigvis ikke verre.
– Tenker du på at det er fort gjort å skade seg når man blir eldre?
– Nei, jeg gjør ikke det. Jeg koser meg på tur, da treffer jeg mange, jeg liker å prate med folk. Men om vinteren er jeg veldig forsiktig hvis det er glatt, sier Solveig Helene Bakkerud.
Hos eldre traumepasienter kan det være snakk om en skademekanisme som tilsynelatende er banal. Hvis man snubler på teppekanten inne i stua kan det bli en stor skade.
Mathias Cuevas-Østrem
Studentlegen som ville jobbe med eldre
Det var ikke gitt at det var de eldste pasientene barnebarnet skulle forske på. Før han begynte på doktorgraden jobbet Mathias Cuevas-Østrem jobbet som fastlege for studenter. Men det var da han arbeidet som turnuslege ved skadelegevakten og ved kirurgisk avdeling at interessen for den eldste aldersgruppen ble vekket:
– Jeg begynte å se at eldre er en komplisert pasientgruppe å behandle. Ofte fikk vi inn eldre som det etter hvert viste seg var uventet hardt skadet. Det kunne for eksempel være en eldre pasient som var lagt inn med forvirring, og som hadde falt og skadet seg, kanskje hadde pasienten en hodeskade som ingen hadde fanget opp. I akuttmedisin er dette en reell problemstilling hver dag.
Riktig hjelp til rett tid
– Hva håper du forskningsarbeidet ditt skal resultere i?
– Jeg håper det kan bidra til at vi kan gi enda bedre behandling til eldre som skader seg. Det er selvfølgelig ikke mulig å oppnå like gode resultater for 75-åringer som 25-åringer, men det handler om å gjøre det best mulig og sikre best mulig livskvalitet. Da må vi etablere kunnskap om denne gruppen, og bruke denne kunnskapen til å finne målrettede tiltak – og få fraktet de eldre traumepasientene til riktig behandlingssted til rett tid.
