Siden 2014 har slagambulansen vært operativ i Østfold. Det er den første i sitt slag i Norge, utstyrt med en CT-skanner og bemannet med en paramedic, anestesilege og sykepleier. Formålet er å diagnostisere og behandle slagpasienter tidligere enn før.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse står bak prosjektet, som er midt i kjernen av stiftelsens formål; å fremme avansert prehospital akuttmedisin – eller som grunnlegger Jens Moe sa det: Flytte sykehuset ut til pasienten.
Nå er en ny studie i full gang, der man ønsker å måle tid og kvalitet på behandling av slagpasienter i slagambulansen versus på sykehus.
Denne uken ble det avholdt fagsamling i Sarpsborg, der ambulansemedarbeidere på slagambulansen og ordinære ambulanser i distriktet deltok. Der fikk de trening i å bruke en grundig undersøkelse (NIHSS) på pasienter med mistanke om slag. Slik skal ambulansemedarbeiderne med større grad av sikkerhet kunne ta stilling til om pasienter har symptomer på hjerneslag.
Rask behandling
Tid er helt avgjørende for slagpasienter. Nesten to millioner hjerneceller dør hvert minutt. Forskerne i den pågående studien ønsker å finne ut om slagambulanser kan gi behandling raskere enn om pasientene fraktes til sykehus først.
Her vurderes CT-bilder under fagsamlingen i Sarpsborg.
Innen forskning er det som regel ikke kontrollgruppen som blir viet størst oppmerksomhet, men i Sarpsborg fikk ambulansemedarbeiderne som deltar i studiens kontrollgruppe tydelig understreket viktigheten av det de er med på.
– For at vi skal være i stand til å få noe ut av det vi holder på med, trenger vi en kontrollgruppe. Den er ekstremt viktig, vi er helt avhengig av den, sa forskningsleder Kristi Grønvold Bache i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Hun forklarte tilhørerne at tallene de samler inn er helt meningsløse om de ikke står i forhold til noe.
Ambulansearbeiderne i de ordinære ambulansene, som deltar i studien, tar tiden og fyller ut de samme skjemaene som ambulansearbeiderne i slagambulansen. Når pasientene kommer inn til sykehus følger skjemaene dem og flere data blir lagt inn, før forskerne henter inn tallene som er notert.
– Slaget om slag står i det prehospitale rommet, sa Bache og påpekte at det spiller ingen rolle hvor raske man er på sykehuset hvis det har gått for lang tid før pasienten kommer dit.
Sammenligner
Det er nevrolog Karianne Larsen og molekylærbiolog Henriette Solberg Jæger i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som samler inn og analyserer data fra studien.
Larsen påpeker at studiens formål kort og godt er om slagambulansen virker etter hensikten.
– Vi skal sammenligne slagambulansens behandling med inhospital behandling, sier hun.
Studien skal innhente data fra 200 pasienter i slagambulansen og 200 pasienter som blir kjørt til sykehus i vanlige ambulanser. Forskeren hadde med seg rykende ferske tall til Sarpsborg som viste at 77 pasienter er inkludert i studien via slagambulansen og 42 via ambulanse/inhospital behandling.
Hittil ligger gjennomsnittstiden fra symptom til behandling på 118 minutter i slagambulansen og 137 minutter i kontrollgruppen.
Blod kan gi svar
Henriette Solberg Jæger (andre fra venstre) og ambulansearbeidere diskuterer biomarkørstudien.
Men dette er ikke det eneste studien forsøker å finne ut av. Henriette Solberg Jæger forsker på biomarkører i blodet. Spørsmålet er om biomarkørene kan fortelle om en slagpasient har hatt en blødning eller blodpropp. Derfor tar de som deltar i studien blodprøver av slagpasienten som forskeren så vil analysere.
Behandlingen av slagpasienter er forskjellig avhengig av om slaget skyldes blødning eller propp. Dette kan kun avgjøres gjennom en CT- eller MR-undersøkelse, men Solberg Jæger har en drøm om at man en gang kan finne ut av dette gjennom en blodprøve.
