Stiftelsen Norsk luftambulanse

Slik fungerer helikopteret

Hva har Leonardo da Vinci og et fransk brødrepar i starten av 1900-tallet til felles? De ønsket å fly uten vinger. Dette er historien om helikoptret.

Hvor kom ideen om å fly med helikopter fra?  Det er lett å tenke seg at den kan ha kommet fra naturen. Hvem har ikke lagt merke til disse lønnebladene som svever ned mot bakken i en roterende form. Rett og slett et blad som frakter nyttelast, et frø. Det er også funnet bambusleketøy i Kina som ligner rotorblad. En leke som er beregnet til å være 2400 år gammelt.

Leonardo Da Vinci tegnet rundt år 1480 det som er blitt kalt en luftskrue. En forløper til helikoptret. Han tenkte sannsynlig på en slags fjærmekanisme som kraftkilde. Noen tenkte også på å bruke strikk. Dampmaskiner var sentralt under den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet. Flere forsøkte å teste dampmaskinen som kraftkilde. Både i Frankrike og Italia klarte de å få laget ubemannede maskiner som løftet seg fra bakken 10-15 meter. De holdt seg i luften opp mot 20 sekunder, men var fortsatt lite egnet enn annet enn å være en svært tidlig drone.

Forbrenningsmotoren ga nye muligheter. På begynnelsen av 1900-tallet klarte de å lage en modell i Slovakia som fløy hele 1.5 km. Men fortsatt helt ubemannet.  En annen utfordring var å finne ut hvordan de kunne unngå at flykroppen roterte.

LES OGSÅ: Historien om nedkjøling

Den første vellykkede flyvningen

Vi må til 1907. Da klarte brødrene Louis og Jacques Breguets å lage en maskin som lettet 60 centimeter fra bakken med en person om bord. Dette regnes som den første flygningen med et helikopter.

Vi må frem til 1936 for det som i dag betegnes som den aller første vellykkede flyvningen med et helikopter. Det skjedde med modellen Focke-Wulf Fw 61. Den hadde to kontraroterende rotorer montert side ved side, men ble aldri satt i produksjon.

I 1939, rett før krigen brøt ut, laget russeren Igor Sikorsky et helikopter med en hovedrotor og en halerotor. Maskinen lettet første gang 13.mai 1940 og beregnes av de fleste som det første brukbare helikoptret. Hans mål var å utvikle en maskin som kunne utføre operasjoner fly ikke kan.

I Norge utviklet Kjeller Flyfabrikk i 1955 to ulike helikoptermodeller med stempelmotor, men disse modellene ble aldri satt i produksjon.

Hvordan klarer så et helikopter å fly? Mens et fly må ha fart for at luften skal passere vingen, svinger helikopteret vingene sine selv. Halerotoren har imidlertid en annen oppgave og baserer seg på en av Newtons lover. For hver kraft finnes det en motkraft. Når rotoren på helikoptret dreier rundt blir selve skroget trukket i motsatt retning. Det gjør at flyvning er umulig. Halerotoren stopper dette.

Det å redde liv og helse har alltid vært en viktig baktanke med bruken av helikopter. Både i krig og sivil sammenheng, og noe Sikorsky var opptatt av. I Norge er luftfartøy til frakt av pasienter brukt siden 50-årene. Distriktsleger og sykehus rekvirerte den gang transport hos fly og helikopterselskaper og sendte så regningen til Rikstrygdeverket.  I 1978 ble Norsk Luftambulanse etablert med støtte fra private og bedrifter. Det første helikoptret ble leid inn fra Tyskland, en BO 105.  Dette ble starten på det som er luftambulansetjenesten i Norge i dag.

I perioden 1978 – 2005 fløy Norsk Luftambulanse denne modellen som legehelikopter. En liten maskin som fikk sin jomfruferd 16. februar 1967 utenfor München. BO 105 står svært høyt i kurs hos alle som har fløyet maskinen. Den var først med to motorer og en helt ny rotor. Dette har vært verdens mest brukte legehelikopter. Mer 1400 slike helikoptre ble produsert frem til 2011.

I dag flyr Norsk Luftambulanse AS fra alle landets 12 luftambulansebaser med hypermoderne maskiner, i tillegg til å drifte fire baser i Danmark. I Norge har selskapet 17 helikoptre: åtte H145 og sju H135, begge fra Airbus Helicopters, og to AW139 fra Leonardo.

LES OGSÅ: Slik ser piloten i mørket

Fremtiden

Hva med fremtidens helikopter? Blir de uten pilot? Elektriske? Det vet vi ikke. Men Stiftelsen Norsk Luftambulanse bringer akuttmedisinsk behandling et skritt inn i fremtiden når Utviklingshelikoptret leveres på norsk jord høsten 2020. Det er en helt ny versjon av H145 fra Airbus, med fem rotorblader i stedet for fire. Det gir en rekke fordeler. Helikoptret skal brukes til forsknings- og utviklingsaktiviteter slik at pasienter får enda bedre behandling.