Min doktorgrad: I hvert magasin kan du lese om en av de 25 doktorgradsstipendiatene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Tekst: Vibeke Buan / Foto: Marianne Wennesland
Hva forsker du på?
Blodet vårt er fullt av stoffer som kan fortelle hva som foregår i kroppen – såkalte biomarkører. Konsentrasjonen av disse biomarkørene endres når noe er galt. Jeg skal prøve å identifisere biomarkører som kan fortelle om en pasient har et slag, og om slaget er forårsaket av en blodpropp eller en blødning i hjernen.
Hvordan skal du finne ut av det?
Vi har flere prosjekter med potensielle markører som testes ut. En av markørene er en velkjent biomarkører i slagdiagnostikk, i tillegg leter vi etter grupper av andre biomarkører.
Biomarkørstudien er en del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses slagambulanse-prosjekt i Østfold. Med en spesialbygget ambulanse, utstyrt med en CT-maskin, studerer en annen forsker i stiftelsen om en luftambulanselege kan starte behandlingen på vei til sykehus. Her tas det også blodprøver av pasientene til bruk i biomarkørstudien.
Les også: Mai-Britt forsto ikke at det var hjerneslag: – Ikke vent og se, ring 113
Hvorfor er dette viktig?
Hjerneslag rammer 12.000 nordmenn årlig. Ved slag begynner hjernecellene å dø, millioner i minuttet. Jo flere som dør, jo flere vitale funksjoner rammes – tale, syn, bevegelse, kognitive evner. For å få best effekt må behandling settes i gang innen 90 minutter.
Før vi kan behandle en slagpasient, må legen vite hva slaget er forårsaket av. I dag er CT -skanneren, som stort sett befinner seg på sykehus, det eneste diagnostiske verktøyet som kan gjøre denne oppgaven.
Hvordan kan forskningen din være nyttig for akuttmedisin utenfor sykehus?
Vi drømmer om å få til en hurtigtest, der en blodprøve kan gi umiddelbart svar på om pasienten har slag, og om slaget er forårsaket av en blodpropp eller en blødning. Det vil være svært brukervennlig i ambulansen eller helikopteret, og kan potensielt gjøre CT-skanneren overflødig i forbindelse med diagnostikk av slag.
De personlige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av varig skade etter slag er store. Å kunne diagnostisere og behandle slagpasienter på vei til sykehus i helikopteret eller ambulansen, kan bety at flere kan komme tilbake etter et slag med helse og livskvalitet i behold.
Blodet vårt er fullt av stoffer som kan fortelle hva som foregår i kroppen – såkalte biomarkører. Konsentrasjonen av disse biomarkørene endres når noe er galt.
Stipendiat Henriette Solberg Jæger
