Foto: Fredrik Naumann/Felix Features Tekst: Erland Kroken
– Så hyggelig å se dere!
Redningsmann André Korsvold setter seg på kne foran femåringen Vemund, som kommer inn i hangaren på luftambulansebasen på Ål med bamsen sin godt klemt under armen. Vemund skal få se legehelikoptret igjen, nå som han er frisk.
– Du ligner veldig på meg da jeg var fem år, smiler redningsmannen mens han viser Vemund rundt maskinen.
Vemund viser hvor høyt de fløy da han måtte flys til Drammen sykehus første nyttårsdag. Storebror Elmer (8) og redningsmann André Korsvold følger med.
Begge har rødfarge i håret. Storebror Elmer er veldig opptatt av hvordan legehelikoptret flyr i luften. Han spør og graver. Mamma Heidi lener seg inn i kabinen og ser seg rundt. Den er fylt med medisinsk utstyr, apparater og redningsteknisk utstyr. Sykehuset er klart for å rykke ut til pasientene.
– Jeg husker at det var ganske trangt her, ja, sier hun.
Det er bare to uker siden hun satt i dette helikoptret, på årets første dag, på vei til Drammen sykehus. På båra foran henne ligger gutten hennes og kjemper for å få nok luft. Det haster med å få riktig hjelp.
Dramatisk start på året
Årets siste dag tilbringes på en støl like ved Torpo, noen kilometer unna hjemmet i Øygardane og fire kilometer unna Gol sentrum. Alle gleder seg til en hyggelig nyttårsaften. Vemund gleder seg til å se rakettene senere på kvelden, men er ikke helt i form. Snart skal det eskalere.
Vi vil alltid gjøre vårt aller beste for pasientene, men det er noe spesielt når det er alvorlige hendelser med barn.
Redningsmann André Korsvold
Utover ettermiddagen blir femåringen dårlig. Med feber og tungt for å puste blir han lagt til sengs. Skuffet må han krype under dyna, kanskje han ikke får se rakettene i år?
Mamma og pappa følger nøye med på minstesønnen. Klokken åtte på kvelden tenner de stjerneskudd og noen få raketter. Vemund smiler matt, men er ikke bedre. Femåringen sovner etter hvert, men det gjør ikke mamma og pappa den natten. Bekymret følger de med på minstegutten.
Febersyk og med pustevansker fikk femåringen Vemund Bleiktvedt en tøff start på det nye året. Hjelpen fikk han av en velfungerende akuttmedisinsk kjede i Hallingdal.
Behandlingen fungerer ikke
1. januar våkner familien på fire til et nytt år. Vemund har tungt for å puste, det piper. Den lille kroppen kjemper for å få luft, og feberen herjer. For å spare tid bestemmer pappa Torgrim og mamma Heidi seg for å kjøre den syke sønnen ned til legevakten ved Hallingdal Sjukestugu, en kjøretur som tar 25 minutter. Det er raskere enn å ringe 113 og få en ambulanse opp.
Mens folk venter på nyttårskonsert og hopprenn får en liten gutt medisiner og behandling. Men situasjonen blir snart alvorlig. Behandlingen virker ikke. Hva nå?
Akuttmedisin i Hallingdal
Folk i Hallingdal er heldige, de har et godt akuttmedisinsk tilbud. Vegg i vegg med Hallingdal Sjukestugu ligger en av landets tolv luftambulansebaser, Ål-basen. Den er bemannet døgnet rundt med pilot, redningsmann og en anestesilege.
Pilot Knut Olav Sundbrei i Norsk Luftambulanse AS er på vakt når Vemund kommer på besøk. Han viser hvordan helikoptret virker.
Fjellbasen dekker et stort område midt i hjertet av Norge, og rykker ut rundt 700 ganger årlig til pasienter som er blitt akutt syke eller er hardt skadet. Basen driftes av Norsk Luftambulanse AS på kontrakt med staten og helseforetakene.
Legevakten ber luftambulanselegen om å komme for å vurdere situasjonen, de ønsker en vurdering av en spesialist. De tror Vemund har en kraftig luftveisinfeksjon med mulig underliggende astma, og det haster å komme seg til sykehus. Helikoptret gjøres klart for å fly gutten til Drammen sykehus.
Jeg har reflektert over hvor heldige vi er som bor et sted hvor denne hjelpen, både med legevakten på Hallingdal Sjukestugu og en luftambulansebase, er så nær.
Heidi Bråten, Vemunds mor
Trygg med mamma
Før legehelikoptret letter, sjekker piloten flyruten på de store skjermene inne på basen. Værkameraene som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet og finansierer, viser fint flyvær hele veien til Drammen. Vemund blir pakket godt inn og lagt på en båre. Han føler seg trygg med mamma ved sin side.
Maskinen letter og setter kurs for Drammen. Under en halvtime senere lander de på sykehuset. Hovedpersonen selv sovner og husker lite fra turen.
I Drammen trilles Vemund rett til barneavdelingen. Her blir han undersøkt og behandlet. Han får nye medisiner, og etter ett døgn på Drammen sykehus kan mor og sønn ta Helseekspressen hjem til Hallingdal.
Trygt på mammas fang. Heidi er glad for all hjelp de fikk, og setter stor pris at de har et godt akuttmedisinsk tilbud i Hallingdal.
Bamseklem
Nå sitter han i fanget til mamma og gir akuttbamsen Luffe en skikkelig bamseklem. Det er godt å holde i en bamse og å snakke om det som skjedde. Den aktive femåringen er helt frisk igjen, og kan drive med hobbyene sine, turn og langrenn. Utsikten fra det mer enn 100 år gamle restaurerte huset er fantastisk. Nedover dalen bretter Hallingdal seg vakkert ut. Riksvei 7 skimtes som en grå slange.
Utenfor kakler hønene i buret og storebror Elmer er kommet hjem fra skolen. Til høsten er det Vemunds tur å begynne på skolen, noe han gleder seg veldig til.
Mamma Heidi stryker minstesønnen over håret.
– Jeg har jo reflektert over hvor heldige vi er som bor et sted hvor denne hjelpen, både legevakten på Hallingdal Sjukestugu og en luftambulansebase, er så nær. Det er ikke alle i dette landet som har det slik, sier hun og skryter av behandling og hjelp.
– Fantastisk flinke folk i alle ledd. Vi har fått beskjed om at han sannsynlig hadde falsk krupp, som forårsakes av virusinfeksjon i luftveiene. Heldigvis noe som har gått over.
– I morgen skal jeg ha med bamsen i barnehagen, sier Vemund om bamsen bamsen han fikk av Stiftelsen Norsk Luftambulanse som en liten trøst.
Hjertet banker ekstra for barn
Tilbake på basen i Ål er redningsmann André glad for at det gikk fint med Vemund. Selv om han har vært på mer enn 13 000 pasientoppdrag som ambulansearbeider og redningsmann i luftambulansen, banker hjertet ekstra når de må hjelpe barn.
– Vi vil alltid gjøre vårt aller beste for pasientene, men det er noe spesielt når det er alvorlige hendelser med barn. De få gangene jeg har hatt mareritt i forbindelse med jobben har det hatt med barn å gjøre, forteller han.
Viktig å gi trøst og trygghet
Redningsmannen forteller at det er viktig å gi barna trøst og god informasjon om hva som skjer, både når de er pasienter og hvis de er pårørende.
– Det hender jo at barn opplever at noen blir syke eller skader seg, da er det viktig å fortelle hva som skjer. Det gir trygghet. Det er veldig hyggelig at vi kan gi de små pasientene disse bamsene fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse som en liten trøst. Det er viktig for mange å ha en bamse å holde i, smiler han.
På vei ut av hangaren takker Vemund pent for seg. Han snur seg i døren.
– I morgen skal jeg ha med bamsen i barnehagen.
